2. Allmenne begreper Morfologi Bøying Orddanning Tall Kjønn Grad Tempus Modus Avledning Sammensetning Prefiks Ord Suffiks Ord + ord
3. Regler i grammatikken Normative: bestem av myndigheter (Departementet (etter anbefaling av Norsk språkråd) eller i siste instans Stortinget. Deskriptiv: Brukes i syntaks, ikke behov for regel, forteller oss hvordan ting er (f.eks SVO rekkefølgen) De deskriptive sier hva som finns, og de normative tar et utsnitt av disse og opphøyer dem til norm.
4. Setningsledd Fraser eller enkelt ord De viktigste setningsleddene er: Subjekt Verbal Objekt Predikativ adverb
5. Fraser: en formenhet som består av et eller flere ord, kjernen i frasen bestemmer typen: Setning Subjekt Verbal Objekt Adverbial Pronomenfase Verbfrase Substantivfrase Preposisjonsfrase Adledd Kjerne Kjerne Adledd Hun fikk et eple av meg
6. Semantiske roller Verbalet er det sentrale element. De andre ledd er deltakende. Agens: Den handlende (oftest uttrykt ved subjektet ( legen undersøkte henne) eller styrt av preposisjonen av (hun ble undersøkt ( av legen)) Patiens: Den lidende Instrument: Middel Recipiens: Den mottakende (jeg gav henne boka)
7. Valens: hvor mange roller, eller hva slags ledd og setningsledd som finns i en setning er i stor grad avhengig av verbet. Enverdig verb: krever ett ledd (sove/hun sover) Toverdig verb: krever to ledd (bo/hvem bor, hvor (lokativ) bor?, De bor i Volda. Treverdig verb: Agens – patiens – lokativ (satte/ho satte vasen på bordet) Nullverdig verb: snø/det snør ( det er innholdstomt subjekt)
8. Bundne ledd: er mer eller mindre obligatoriske. Hun sover De bodde i Volda. Ho satte vasen på bordet. Frie ledd: kommer i tillegg til de bundne ledd, og kan strykes uten at den grammatiske strukturen forandres. Hun sover nå . De bodde i Volda før . Ho satte vasen på bordet for litt siden .
11. Adledd foran kjernen er av to slag: Bestemmer ledd : Artikkel, pronomen (determinativ) eller et genitivsuttrykk: den nye bilen, Karis nye hatt. Beskriverledd kan stå foran: snill hund, ferskt kjøtt. Etter bestemmer ledd kan det komme adjektivfraser disse kalles også Beskriverledd .
12. En substantivfrase foran kjernen: kan ha flere bestemmer ledd ; alle disse fluene hele mitt liv Har bare en foranstilt adjektivfrase, om vi ser bort fra sideordnede adjektivfraser: et nytt hus ei ung og vakker jente Adjektiv fraser som står som adledd før kjernen kan igjen inneholde adledd, gradsadverb: Et svært stor hus (relativt korte ord)
13. En substantivfrase etter kjernen: A) etterstilt possessiv: bilen min/min bil B) adjektivfrase: et glass fullt av vann/ et fullt glass A og B kan også stå foran kjernen Foranstilt krever ubestemt form (vanlig i skrift) Etterstilt krever bestemt form (talemål) C) adverb D) infinitivskonstruksjoner E) leddsetninger Kommer alltid etter kjernen Huset her Bilde på veggen Kunsten å tie Gutten som kappåt med trollet
14. Apposisjonskonstruksjoner - to leddede konstruksjoner Begge ledd har samme referent. LØS APPOSISJON Har pause, med komma i skrift. Første ledd er som regel kjerne. Benevnende: Er kjerne: Andersen , den nye lektoren. Beskrivende: En relativ setning: Andersen, den nye lektoren . FAST APPOSISJON Fiskeren Markus Også leddsetninger og Infinitivskonstruksjoner kan regnes som apposisjoner: Det faktum at jorda er rund Kunsten å lage god mat
15. Mengdeuttrykk: to leddede konstruksjoner To kopper kaffe Første ledd Kvantitativ Bestemmelse Andre ledd Beskriver hva det er lite eller mye av
16. Adjektivfraser Har adjektiv som kjerne Adledd kommer oftest foran kjernen De vanligste uttrykker grad: svært god , veldig tung Kan komme etter kjernen: sint som en tyrk, større enn Norge Perfektum partisipp kan regnes som adjektiv og dermed være kjerne i en adjektivfrase: en nylig skrevet artikkel
17. Preposisjonsfraser Kjerne som er en preposisjon og et adledd som er en substantivfrase, eller en pronomenfrase som utfylling: Til byen I hele landet For henne
18. Pronomenfraser Står oftest uten adledd, men kan også få knyttet adledd til seg: Hun der borte Han med skjegget
19. Infinitivskonstruksjon: en slags amputert setning uten subjekt Setning subjekt verbal predikativ Inf. objekt adverbial (å) plukke bær i skogen er trivelig
20. Koordinering sidestilt (gjelder alle frasetyper) Oftest en konjunksjon i mellom: fram og tilbake, Hans og Grethe Konjunkter: De frasene som bindes sammen til en ny frase: Per, Pål og Askeladden.
21. Utpekende adledd: har utpekende (fokuserende) funksjon Bare Også (med nekting også Heller, etter nekting endres også til heller) Utpekende adledd kan også stå som eget ledd i setningen (setningsadverbial), oftest i midtfeltet
23. Ytringer Den delen av en tekst som står mellom to store skilletegn, kaller vi en ytring (punktum, utropstegn, spørsmålstegn) Hovedsetning: subjekt + finitt verbal. Unntatt er imperativsetning: Nå må du komme og spise. Skynd deg nå! Setningsfragmenter : Ytringer som ikke oppfyller krav til setning: Per, Ja! og Kommer straks
24. Hovedsetninger 3 hovedtyper Fortellende hovedsetninger Spørrende hovedsetninger hovedsetn. Med spørreord (leddspørsmål) Hovedsetn. Uten sprørreord (setningsspørsmål) Bydesetning Forfelt (ikke spørreord) +finitt verb a) Spørreord i forfeltet + finitt verb b) Tomt forfelt + finitt verb Tomt forfelt + finitt verb i imperativ
25. Fortellende hovedsetninger De fleste hovedsetninger hører til denne gruppen. De kan være uttrykk for ulike slags talehandlinger . Når fortellende hovedsetninger blir brukt som spørsmål, inneholder de gjerne setningsadverbet vel : Du blir vel litt lenger? Eller ledd i ekstraposisjon som viser at det er et spørsmål: Vi var best, ikke sant?
26. Spørresetninger Med spørreord: Den som spør regner med å få et ledd spesifisert: Hvem har gjort det? Spørre ordet kan være: subjekt, objekt, styring til preposisjon, adverbial o.a. Spørresetninger uten spørreord. Kalles ofte ja-nei spørsmål (svaret vil ofte være ja eller nei).
27. Bydesetninger Verbet står i imperativ Subjektet mangler som regel, men er da underforstått: Kom inn! Brukes gjerne til ordrer eller oppfordringer.
28. Setningsfragment to hovedtyper Setningsemner: Kan bygge ut ytringa til en vanlig setning, noe later til å være strøket: Kommer snart! – Jeg kommer snart! Setningsekvivalent: Vanskelig å si at noe mangler/er strøket: Huff, hysj, pokker!
31. Leddstilling – setningsskjema Paul Diderichsen Først i setningen (med mange unntak) kan en si at det kommer kjent informasjon . Leddet som kommer først kalles tema . Den nye informasjon. Den nye informasjonen kalles rema .
32. Skjema A Hovedsetninger Om vi tar utgangspunkt i verbalet kan vi dele setningen i tre: Forfelt: Det som kommer før det finitte verbet. Ofte et ledd, subjekt, men kan også være adverbial eller andre ledd. Midtfelt (V2): Innledes av det finitte verbet, og så kommer subjektet om det ikke står i forfeltet, foruten enkelte adverbialer. Sluttfelt: Innledes av det infinitte verbet (om det fins), og så kommer objekter, predikativer og de fleste adverbialene.
34. Verbal Før kalt predikat Dannet av ordklassen verb. Verbalet består av enten et finitt verb alene eller ett finitt og ett eller flere infinitte verb. Finitt verb: kan danne verbal elene. Innfinnitte verb: kan ikke danne verbal alene i en setning. Når verbalet inneholder infinitt(e) verb, har det infinitte (eller det siste av de infinitte) gjerne størst semantisk tyngde og kalles derfor ofte hovedverb. De andre verbalene har som regel den funksjon å markere tempus (tidsinnhold), diatese (aktiv/passiv) eller modalitet og kalles derfor ofte hjelpeverb.
35. Subjekt, kap.6 Når det ikke står noe nominalt først i setningen , eller når setningen begynner med finitt verb, er subjektet det første nominale leddet som står etter det finitte verbet. Når det ikke står noe nominalt ledd i forfeltet, eller når setningen ikke har forfelt, er subjektet det leddet som står (først) på n-plassen. Subjektet er ofte den som utfører eller setter i gang den handling verbalet utrykker. (Kan være innholdstomt: Det snør.)
36. Predikativ kap. 7 Predikativ er enten en substantivfrase eller en adjektivfrase som beskriver eller identifiserer subjektet (eller objektet) i setningen. Når predikativet er en adjektivfrase, kjennetegnes predikativet ved at adjektivet kongruerer i kjønn og tall med subjektet (eller objektet). Hvis predikativet beskriver (eller identifiserer) subjektet, har vi subjektspredikativ: Det er fint. Hvis det beskriver objektet, har vi objektspredikativ: Vi hadde det fint. Kongruens: samsvarsbøying (når predikativ er en adjektivfrase), med subjektet eller objektet - i kjønn og tall.
37. Objekt kap. 8 Objektet er et nominalt ledd som har sin typiske plass i setningen etter subjektet, og som ikke er predikativ eller potesielt subjekt. Har vi to objekter er det direkte objektet i regelen det siste av disse. Direkte objekt kan betegne det eller den som verbalhandlinga er rettet mot eller går ut over ( retningsobjekt ): Han så meg . Indirekte objekt: opptrer nesten alltid sammen med direkte objekt, står da foran det direkte. Nesten alltid pronomen eller substantivfrase. Kan ofte skrives om til preposisjonsfraser med til (mottaker forhold) eller for (interesseforhold), og blir da regnet som adverbialer : Hun fortalte barna eventyr/ Hun fortalte eventyr til barna. Formelt objekt: det Objekt og infinitt verbal: Han begynte å gå
38. Adverbialer kap. 9 I praksis vil en ofte kjenne adverialer på at de (til forskjell fra nominaler) kan erstattes av adverb : Han kom Søndag – Han kom da (*ikke han kom den) Skiller seg fra andre setningsledd ved at det kan være flere i samme setning: Vi kom med fly fra Bergen i går (med fly, fra Bergen, i går)
40. Leddsetninger Ledd i en hovedsetning eller en ledsetning. Vi veit (at du er den (som kan dette))
41. Substantiviske (nominale) leddsetninger Fungerer på samme måte som substantiviske fraser normalt gjør, dvs. som subjekt, objekt, utfylliing til preposisjon o.l. At vi skulle vinne, ble klart nokså tidlig (subjekt). Eg veit kven som har gjort det (objekt)
43. Adjektiviske leddsetninger er enten relative eller appositive Relative: viser til noe – er adledd i en substantivfrase eller en pronomenfrase. Filmen ( jeg så i går ) var god. ( Substantivfrase ) Den ( som vil ), kan melde seg på ( pronomenfrase ) Appositive: har samme funksjon for adledd, men har ikke noe ledd felles med nominalet foran og er derfor ikke relative. De refererer til samme sak som kjernen i frasen, dvs. nominalet foran: Det faktum = at fisken snart er utryddet , er foruroligende. Apposisjoner er: Benevnende/beskrivende
45. Oppgaver kap.1 Finn de semantiske rollene i flg.setninger: Ho slår mannen sin Han blir slått av kona si Ho gjev han aldri mat Dei bur i Larvik Han knuste vindauget med hammaren. Analyser setningene (finn og bestem setningsleddene): Bror min tok den største biten Vi fekk raspeball i går Elevene var flinke Alle er på hytta i Telemark Jeg liker best makrell i tomat ho gav meg ei fin bok Nor det fegner, blir vi våte Eg trur at vi må gå heim
46. Oppgaver kap. 2 Bestem frasetype, og finn kjernen: Flink student Svært snill Å taket Guten som sa nei Analyser frasene f.eks. med trestruktur Et stort hus Ein svært flink student Et lite hus med stor hage Alle studentane på Universitetet i Bergen To unge, vakre jenter Ein heil, kvit ost Hans og Grethe Dum men snill Ho med lei lange flettene Framlegget frå dei norske studentane på møtet Dei norske representantane Gjøvik, byen ved Mjøsa Det yngste av barna i barnehagen
47. Oppgaver kap. 3 Klassifiser ytringene: Samtale på bussen Jeg er glad i grammatikk Liker du syntaks? Ja Elsker det Fortell meg litt om morfemer Du liker morfemer også? Veldig Og hva er et morfem da? Den minste betydningsbærende enhet i språket. Er ikke det fonemet, det da? Nei. Fonemet er det minste betydningsskillende segment i språket, for fornemet har ingen egen betydning, men det skiller mellom ord med ulik betydning. Takk, det var greit. ser deg seinere
48. Oppgaver kap. 4 Sett inn i skjema: I dag har vi ikke spist middag Derfor kan ho ta eksamen i vår Eg skal snart reise til Danmark Jeg har satt pengene i banken Han har aldri vært skuespiller Ho har gjeve han alle dei gamle bøkene sine Dei ferierte på hytta til Knut Vi skal reise tysdag Han anbefalte ei ny bok om valget i fjor Neste år må nok alle bli flinkare i analyse I morgen skal jeg møte rektor på skolen Har du lese den nye boka om Ivar Aasen Dette hotellet skal vi bo på mens vi er borte Jeg skal gjøre det, jeg Kjem ho, så går eg Vi har lært i dag at leddstilling i norsk er viktig Jeg har tatt den boka med meg som du bad om Kva gjer du det for? Gå på ski kan ho ikkje Ho jenta der borte, er ikkje det Mette? Det er fint å ha fri noen dager
49. Sett setningene, også leddsetningene inn i skjema: Kan du ta med avisa, siden du likevel er der? Eg trur at vi snart må køpe meir mjølk Eg veit ikkje kva du vil at eg skal gjere Du skal snart få tilbake den boka som jeg lnte av deg i fjor Hvis du ikke spiser opp maten din straks, så må du legge deg Hun sa at de nå kinne komme inn Hun sa at nå kunne de komme inn Har du ikke greid den oppfava nå, så må jeg fortelle hva løsningen er Sommeren, det er fi fin tid, fo da kan vi gjøre hva vi vil Den nye jenta med briller sa ho trude det ville komme mykje folk Hvis alle som har gitt beskjed, kommer, får vi for liten plass Jeg gir henne en sjanse til, og så får vi se hva som skjer
50. Oppgaver kap. 6 Analyser disse setningene: Det snør Det blæs frå sørvest Det er ikke jeg som har tatt boka Å analysere setninger er interssant Det var fint at du kom Det er mange vanskelige setninger på dette arket Er det vanskelig å analysere? Er det for mange problem her Nå går det på loftet igjen Hva er det du sier? Det er komme mange framlegg til nye reglar Her blir det baka mange kaker Er det i Danmark dei lagar denne osten Det var mange folk tilstede Det er usikkert om vi kommer Det blir bråk om han kommer Å gå på ski, det er både sunt og morsomt Det finst dei som trur at elvis lever Det er uvisst kven som kjem Det er det eg alltid har sagt Syntaktisk analyse, det er ikkje lett
51. Oppgaver kap. 7 Finn predikativene (ikke alle har): Jeg skal bli lærer Hun heter Grete, men kalles Vesla Jeg synes du bør lese gramatikk De virker veldig hyggelige Hun gjorde ham lykkelig Han drakk seg full Kven er det? Det er eg Det er fint Det er mye sopp i skogen nå De løp nakne omkring på stranda Bøkenen er skrevet av Gabriel Scott Veit du om bøkene er stolne? De var interessert(e) Meiningane er delte Makrell er godt Han er redd hester Han legte seg sjuk etter henne Dette såg da greitt ut?
52. Oppgaver kap. 8 Finn objektene (direkte og /eller indirekte): Ho gav meg mange pengar for arbeidet Ho trudde at vi ville få løøyve Hun sov sin søte søvn Ta det rolig Hun har gitt ham alt hun eier og har Du er meg ein fin ein! Ho la seg i graset Jeg bad henne hente sakene sine Jeg studerte planene for konferansen i Molde Eg skal studere norsk De begynte å studere norsk Hun ble overrakt en medalje Meg er gitt all makt i himmel og på jord Jeg synes du bør lese grammatikk Eg kjende vatnet sive inn i støvlane Hva gjør du for noe? Veit du hvem som kommer? Det koster bare 99 kroner Jeg tenker stadig på deg Nå må du slå på lyset! Kan ikke du sørge for litt vin?
53. Oppgaver kap. 11 Klassifiser leddsetningene: Det var fint du kom Eg veit ikkje kva det er Her kommer jeg med boka jeg lånte av deg Jeg vet ikke hvorfor alt ble galt da vi traff hverandre Ettersom du søpr, så blir nok svaret nei Om det blir konsert eller ikke, veit ikke jeg, for jeg er bare vaktmester Du må trene mye for å bli med på landslaget Veit du når det begynner? Jeg kan søprre henne om du vil Eg kan ikkje vite kven som kjem, når du ikkje fortel meg noko Vi lovte henne at hun skulle få en reise av ossnår hun ble ferdig Vi gjorde som du sa Dette trur eg ikkje at eg greier
54. Analyser setningene Hun liker å male portretter av kjente mennesker Eg fortalde henne alt eg veit Jeg tror hun sa at vi skulle lese om subjektet Kan du ikke la meg slipp å ta oppvasken i dag? Fortell hvilket tog du kommer med! Når du sier at du ikke vil, gjør du alt så forferdelig vanskelig! Enda vi gjekk så fort vi kunne fram tilhytta, så var det klart da vi kom fram, at det ikkje var ledige senger att for dei som kom sist
