Klasseledelse1.pptx 1
- 2. I Lærerutdanning for Ungdomstrinnet arbeider vi med: • Utvikle den faglig kompetente læreren. • Utvikle den didaktisk sterke læreren som er i stand til å tilrettelegge sin undervisning ut i fra varierte arbeidsmåter som er tilpasset den enkelte elev • Utvikle den sosialt kompetente læreren som har en grunnleggende innsikt i norske barn og ungdommers oppvekstvilkår og som er i stand til å administrerer en balanse mellom tydelig lærings/klasseledelse og inkluderende og motiverende læringsfellesskap
- 3. Hva har skjedd på 100 år? versus Førstereisgutt, Kari Nordmann 15 år gammel. Ca 2010 ? CA 1910
- 4. Det tradisjonelle samfunnet • Som medlem i det tradisjonelle samfunnet ble hver enkelt tildelt en fast og stabil identitet. • Du behøvde ikke å være den samme hele livet, men livsløpet var staket ut allerede fra fødselen av på forutsigbart vis.
- 5. Tradsisjonssamfunnet • Livets ulike stadier var strengt tilskrevet bestemte roller, og overgangen mellom de ulike rollene ble bestemt gjennom ritualer som gjorde rolleskiftet meningsfulgt. Slik ble du som individ koblet til tradisjonen. • Samfunnet var som et kretsløp hvor man gjentok forfedrenes liv i et teater som ble iscenesatt om og om igjen. • Man strebet etter en ærefull oppfyllelse av de sosialt tilskrevne rollene og bidro dermed til å binde individet tett sammen med samfunnet (Nilsen 2006)
- 6. Det moderne • I moderniteten har dette endret seg radikalt. Menneskene gjennomgår fortsatt ulike faser i sine livsløp, men disse fasene er ikke lenger entydig gitt, med tilskrevne roller basert på ferdigskrevne manuskripter overlevert fra tradisjonen.
- 7. Elevkunnskap: Hvem er dagens Barn/unge?
- 8. Livsstil • A. Giddens knytter livsstilsbegrepet opp mot det å finne og danne sin egen identitet. • Etter at individet nå i større grad er koblet fra tradisjonen og dens strukturer, forflyttes det identitetskapende arbeidet mer og mer til overflaten, til tegnenes og symbolenes verden, til livsstil og mote.
- 9. Livsstil • Valg av livsstil gir identiteten en form. Det skjer en utvendiggjøring av identiteten. Hvordan man kler seg hvem er dine venner og hvor møtes dere hva man gjør, musikken man lytter til filmene man ser, spillene man spiller, maten du spiser, hvor du tar ferien osv. • Eksemplene ovenfor bidrar på hver sin måte til å kommunisere hvem man vil være.
- 10. Media og livsstil Fra Gud til Gucci • Mediene foreslår forskjellige livsstiler og påvirker vårt syn på • Religion er på hell? kropp, seksualitet, følelser osv. • I dette identitetsarbeidet får vi • Forbruk gir hjelp via konsum. Vi kjøper oss menneske ny identitet! mening En livsstil er derfor noe man i større grad kjøper, enn noe som blir gitt oss fra forrige generasjon. Konsum blir derfor for mange en kontinuerlig del av arbeidet med å skape sin egen identitet. Identitet er derfor i denne sammenhengen ikke noe i seg selv som er en fast størrelse, men noe som hele tiden er i forandring.
- 11. Offentlig versus det private • Før: Skille mellom det offentlige rom og det som angikk det private • Nå: Du må være privat i det offentlige for å lykkes sosialt. Ingen ting er helt privat mer! • Vi bruker intimitet til å knytte relasjoner til hverandre. Når du tilbys intimitet blir du inkludert • Intimitet er tegn på sterke relasjoner, men når man f.eks er intim på nettet er det heller snakk om en kvasi intimitet! • Før: Redsel for at det offentlige blander seg inn i privatsfæren. • Nå: Det private og intime innvandrer det offentlige rom
- 12. Hvordan vet jeg at jeg lykkes? • Vi blir selvopptatte og mangler ideer som er større en oss selv? • Vi trer ikke lenger frem som individer med forskjellig typer meninger. Det å ha sterke meninger kan i dag være tabu. • Spørsmål om politikk, religion, liv & død osv. erstattes av spørsmål om livsstil, individualisme og privatsfærens banaliteter
- 13. Hvordan blir jeg vellykket? • Svaret på om jeg lykkes med mitt liv søkes i populærkulturens symbolske univers. • Spørsmålet er hva som symboliserer at jeg er bra nok, mer en om jeg faktisk selv opplever at jeg er bra nok. «Paradise»-Niklas antyder at han og Tine gjorde mer enn å bare kysse i første episode av «Paradise Hotel»...
- 14. Tydelige voksne • Gamledager: Autoritære voksne og kuede barn Det undertrykkende og underdanige barnet Lydighet og den sorte pedagogikken Oppdragelse etter Auschwitz • Er oppdragelse det samme som dressur?
- 15. Tydelige voksne • I redselen for å være autoritære voksne har vi mistet vår autoritet? • Hva vil det si å være voksen? Barne-TV starter kl 18.00 og slutter aldri • Makt – maktesløshet • Vi må tørre å være Voksne
- 16. Selvkontroll • Hvordan sørge for at barn utvikler selvkontroll og autonomi? • Hvordan forvalte den enorme friheten og alle valgene i vår tid uten selvkontroll? • Marshmallow eksperimentet Hvem er dagens barn? “Curlingforeldre gjør alt for å koste Curling skoler & rent foran sine barn slik at de raskt, lett og smertefritt skal ta seg fram i servicebarn? livet. Men prisen er høy: Vi får foreldre som ikke klarer å sette grenser og barn som verken viser respekt for voksne eller andre barn.”
- 17. Individualismens lenker. Oppdragelse til det alminnelige • Det individuelle versus det alminnelige • Hva vil det si å være et helt (alminnelig) menneske? • Finnes det noe som er større enn en selv? • Nye fellesskap?
- 18. Rotløs, egosentrisk og skravlete? • Beskrivelsen av barn og unge som rotløse kan bunne i at de i stedet er tvunget til å utføre kompleksitetsreduksjoner ved stadig å velge, og stadig avstemme seg selv etter de ulike sammenhengene de inngår i. • Beskrivelsen av barna som egosentriske kan bunne i at de stadig må referere til seg selv for å avstemme seg etter de omgivelsene de for øyeblikket inngår i. • Når barn og unge defineres som skravlete kan det være at de gjennom stadig kommunikasjon kan korrigere sine valg og seg selv (J. Rasmussen 98:57).
- 19. God klasseledelse: • Læreren har høy bevissthet om betydningen av relasjonen lærer–elev, og tar ansvar for kvaliteten på denne relasjonen. • Læreren gir tydelige beskjeder og instruksjoner. • Læreren gir direkte instruksjoner om arbeidsinnsats, læringsmål og atferd. • Læreren har etablert et positivt klima og arbeidsro. • Læreren bruker aktivt kognitive strategier som støttende dialog, oppsummering, spørsmål, klargjøring og liknende. Utdanningsdirektoratet. http://www.udir.no/upload/Laringsmiljo/Materiell/Bedre_laringsmiljo_materiell.pdf
- 20. God klasseledelse: • Læreren legger vekt på å utvikle elevenes læringsstrategier. • Undervisningen har en tydelig og god struktur. Læringsaktivitetene har markert start og avslutning. Utdanningsdirektoratet. http://www.udir.no/upload/Laringsmiljo/Materiell/Bedre_laringsmiljo_materiell.pdf
- 21. Gode fremgangsmåter for effektiv klasseledelse • God og systematisk undervisningsplanlegging • Kollektiv formidling i starten av timen • Entydige faglige mål som formidles til elevene • Tydelig tilbakemelding til elevene • Positiv tilbakemelding på effektive læringsaktiviteter • Klar avslutning og oppsummering Utdanningsdirektoratet. http://www.udir.no/upload/Laringsmiljo/Materiell/Bedre_laringsmiljo_materiell.pdf
- 22. Den diskurssive og sosiale praksisen i klasserommet Modell fra Mausethagen og Kostøl 09
- 23. Dagens skole • Hvordan gjenreise skolen som en samfunnsdannende institusjon i hyperindividualismens tidsalder? • Skolen i brytning mellom det verdiskapende og det verdioppløsende må ta inn over seg denne virkeligheten men samtidig skape nye fellesskap og frirom (Slagstad 2000).
- 24. Slutt
- 25. Kilder: Bachmann Kari og Haug Peder 2006: Forskning om tilpasset opplæring. Forskingsrapport nr. 62. Høgskulen i Volda Møreforsking Volda Erling Lars Dale. 2004: Kultur for tilpasning og differensiering. Utdanningsdirektoratet Hattie, J. (2009). Visible learning : a synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement. London: Routledge. Kjærnslie, M, M. Lie, S. Olsen, R. V., Røe, A. og Trumo, A (2007): Tid for tunge løft : norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA. Oslo:Universitetsforlaget Klette, K. (2008): Når eleven får ansvar for egen ulykke. I: Bedre skole 1/2008 Mausethagen Sølvi og Kostøl Anne. 2009. Relasjonen mellom lærer og elev og lærerens undervisningspraksis Høgskolen i Hedmark, Avd. for lærerutdanning og naturvitenskap Nordahl, T, Sørlie, M-A., Manger, A. og Tveit, A. (2005): Atferdsproblemer blant barn og unge. Teoretiske og praktiske tilnærminger. Bergen: Fagbokforlaget. Nordahl, T., Mausethagen, S. og Kostøl, A. (2009): Skoler med stor og liten forekomst av atferdsproblemer. Rapport 3/2009.Høgskolen i Hedmark. Nordenbo, S. E., Søgaard Larsen, M., Tifticki, N, Wendt, R. E. Og Østergaard, S.(2008): Lærerkompetencer og elevers læring i førskole og skole. Dansk Clearinghouse for Utdannelsesforskning. Danmarks Pædagogiske Universitetssskole, Universitetet i Århus. Overland, T. og Nordahl, T. (2008): Fravær i skolen. Beskrivelse og vurdering av prosjekt skoleskulk. Hamar: BUF-etat. Prieur, Annick (2002): Frihet til å forme seg selv? En diskusjon av konstruktivistiske perspektiver på identitet, etnisitet og kjønn. Kontur: 5–12. RAPPORT 23/2009 NIFU STEP. Å være ungdomsskolelærer i Norge Resultater fra OECDs internasjonale studie av undervisning og læring (TALIS) Slagvold,Marit og Lange,Birgitte 2003;Venner for harde livet.Aschehoug. Tveit. B. 2008: Ny ungdom i sykepleieryrket – muligheter og utfordringer for et modernisert helsevesen I: Søkelys på Arbeidslivet nummer 2. http://www.sv.ntnu.no/ped/hans.petter.ulleberg/tine.htm Øhra, Mattias 2003a IKT og nye læreprosesser Avsluttende rapport ved Høgskolen i Vestfold November 2003: http://www- lu.hive.no/pedagogikk/IKT%20Evaluering/PLUTO03.pdf Øhra, Mattias 2003b: Prosjektet IKT og nye læreprosesser ved Høgskolen i Vestfold Avdeling for lærerutdanning. Evaluering og rapporter fra 1999 – 2003: http://www-lu.hive.no/pedagogikk/IKT%20Evaluering/IKTevaluering.htm Øhra, Mattias 2003c: IKT og nye læreprosesser Avsluttende rapport ved Høgskolen i Vestfold November 2003: Vedleggsliste og datagrunnlag: http://www-lu.hive.no/pedagogikk/IKT%20Evaluering/Vedlegg%20Putorapport03.doc Øhra. Mattias. 2004: Kunnskapsdeling ved bruk av digitale mapper. I IKT og nye læreprosesser (red. Hildegunn Otnes) . En artikkelsamling basert på erfaringer fra et prosjekt ved avdeling for lærerutdanning. Tønsberg, Høgskolen i Vestfold, 2004. Notat 2 / 2004. http://www- bib.hive.no/tekster/hveskrift/notat/2004-02/notat2_2004.pdf Øhra, M. 2006. Formativ vurdering. Vurdering for læring med hjelp av digitale mapper. I: Utdanning for utvikling av skolen. Om skoleledelse og lærerens læring. Red: Halvor Bjørnsrud , Lars Monsen og Bjørn Overland. Gyldendal Akademisk Forlag. Øhra, M. 2009: Lærerutdanning for ungdomstrinnet : En profesjonalisering av lærerutddanningen I: Lærerutdanning for ungdomstrinnet / Willy Aagre (red.) Oslo: Gyldendal akademisk .