Symwriter manual

Communicate: SymWriter
Brukerveiledning med kom i gang guider.

Vennligst skriv ned lisensnummeret ditt.
Du kan få bruk for det senere.

Når du registrerer produktet, vennligst skriv inn din epost adresse for å motta GRATIS program-
oppdateringer, guider og nedlastbare ressurser.

Du kan også finne informasjonen på www.normedia.no/symwritersupport .

Communicate: SymWriter © Widgit Software 2007-8
Norsk oversettelse og tilrettelegging: © NorMedia AS 2007-8
Widgit Literacy Symbols © Widgit Software 2004-2008
Norsk oversettelse og tilrettelegging: © NorMedia AS 2004-2008

Informasjon om opphavsrettigheter, samt copyright og bruk av Widgit Literacy Symbols (WLS) er
inkludert i denne brukerveiledningen. Se Tillegg 2 Copyright, side 89.

Picture Communication Symbols (PCS) © Mayer-Johnson LLC
Norsk oversettelse og tilrettelegging: © NorMedia AS
For detaljer om rettigheter til bruk av PCS, kontakt NorMedia AS.

Widgit Software er en del av Logotron Ltd

Dokumentasjonsversjon:1.10

NorMedia AS Widgit Software
Postboks 24 Denny Lodge Business Park
1451 Nesoddtangen Chittering, Cambridgeshire, CB25 9PH
Norge United Kingdom
Telefon: +47 66 91 54 40 Telefon: +44 (0) 1223 815210
Telefaks: +47 22 60 05 21 Telefaks: +44 (0) 1223 864962
Nettside: www.normedia.no
E-post: kontakt@normedia.no

Communicate: SymWriter Brukerveiledning Innhold

Innhold
Introduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8
Hva er SymWriter? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .8
Bruk av denne veiledningen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .8
Vanlig skrivevindu- Viser betegnelser som brukes i programmet . . . . . . . . . . . . . . . . . .9
Miljødesigner skjerm - Viser begrep som brukes i programmet . . . . . . . . . . . . . . . . . .10

A. Skrive i dokumentet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12
A1. Starte programmet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .12
A2. Symbolisere hva du skriver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .13
A2.1 Bruk den smarte symbolisereren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .13
A2.2 Endre symbolet fra symbolvelgeren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .13
A2.3 Endre ordene for et symbol . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .14
A2.4 Endre bildet for et ord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .15
A2.5 Endre fargene i et symbol . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .16
A2.6 Hudfarger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .17
A2.7 Veksle mellom farge og sorthvitt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .17
A2.8 Endre egenskaper for hele dokumentet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .18
A2.9 Kvalifikatorer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .19
A2.10 Symbolsett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .21
A2.11 Språk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .21
A3. Tekst og symbol formatering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .22
A3.1 Endre skrifttype . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .22
A3.2 Endre skrifttypen og symbolstørrelsen sammen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .22
A3.3 Endre symbolstørrelsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .23
A3.4 Endre grafikkstørrelsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .23
A3.5 Avsnittsjustering, ord og linjeavstand . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .24
A3.6 Tabulatorer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .25
A3.7 Punkter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .25
A3.8 Innrykk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .25
A3.9 Justere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .26
A3.10 Tekstposisjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .26
A3.11 Tekstfarge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .27
A3.12 Linjefarge på symboler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .28
A4. Skrive i tekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .29
A4.1 Skrive i tekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .29
A4.2 Se meningen – Symbolvelgeren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .29
A4.3 Blande symbol og tekstskriving . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .30
A4.4 Markere verb og substantiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .30
A5. Sette inn bilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .31
A5.1 Legge til bilder – Grafikkleseren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .31
A5.2 Justere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .33
A5.3 Finne symboler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .34
A5.4 Lagre egne bilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .34
A6. Skjermlayouter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .35
A6.1 Side presentasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .35
A6.2 Zooming . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .35
A6.3 Side navigering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .36
3


A6.4 Sideoppsett, marginer og papirfarge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .36
A7. Lagre og åpne dokumenter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .37
A7.1 Autolagring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .37
A8. Skrive ut . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .38
A9. Tale . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .39
A9.1 Tale ved behov . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .39
A9.2 Automatisk tale . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .39
A9.3 Stemmevalg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .40
A9.4 Velge stemmer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .40
A10. Staving . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .41
A10.1 Markere feil . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .41
A10.2 Bruke den enkle stavekontrollen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .41
A10.3 Bruke hele stavekontrollen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .42
A10.4 Slette ekstra ‘korrigerte’ ord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .43
A10.5 Legge til ekstra staveforslag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .43
A11. Mer avanserte funksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .44
A11.1 Ordlister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .44
A11.2 Velge hvordan en vil symbolisere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .45
A11.3 Laste en ordliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .46
A 11.4 Velge standard ordliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .46
A11.5 Lage en tom emneordliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .47
A11.6 Lagre symbolendringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .47
A11.7 Overføre ordlister og grafikk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .48

B. Skrive med tavler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49
B1. Eksempler på hva du kan gjøre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .50
B1.1 Eksempelfiler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .50
B2. Lage miljøer.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .52
B2.1 Lage en enkel tavle for å skrive . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .52
B2.2 En sekvens av tavler for strukturert skriving . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .57
B2.3 Kompleks sekvens av tavler for strukturert skriving . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .61
B2.4 Tavler for å skrive med tekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .66
B3. Bryterskanning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72
B3.1 Sette opp bryterskanning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .72
B3.2 Typer av bryterstyring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .73
B3.3 Hørbar skanning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .74
B3.4 Velge hva som skal skje etter valg (regulære tavler). . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .75
B3.5 Velge skannerekkefølgen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .76

4


C Symboler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77
C1. Symbolisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .77
C2. Fem gylne regler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .78
C3. The Widgit Literacy Symbols . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .80

D. Ordliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85

Tillegg 1 Plassering av filer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87

Tillegg 2 Copyright . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89

5


Referanse ark (Finnes i Hjelp menyen)

Communicate SymWriter: R1 Lage en tavle
R1.1 Start i Design modus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .2
R1.2 Velg tavlas utseende . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .3
R1.3 Uthev celler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .4
R1.4 Flytt og endre størrelse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .4
R1.5 Flytt celle kantlinjene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .5
R1.6 Slå sammen celler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .5
R1.8 Legg innhold i tavla . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .6
R1.9 Ordne celle funksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .6
R1.10 Utvid for å passe . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .7
R1.11 Rader og kolonner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .7
R1.12 Enkle cellehandlinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .8
R1.13 Teste tavler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .9
R1.14 Tavlas utseende . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .10
R1.15 Endre scenens utseende . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .11

Communicate SymWriter: R2 Miljøer
R2.1 Dokumenter og Miljøer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .1
R2.2 Lagre og åpne miljøer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .2
R2.3 Maler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .2
R2.4 Redigere et miljø fra Skrive modus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .2

Communicate SymWriter: R3. Lenkede tavler
R3.1 Automatisk lenkede tavler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .2
R3.2 Lage en sekvens av lenkede tavler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .4
R3.3 Bruke to separate tavler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .8
R3.4 Lagre informasjon om en tavle . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .12
R3.5 Diverse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .12

Communicate SymWriter: R4. Bruke handlinger
R4.1 Grunnleggende handlinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .1
R4.2 Spekter av handlinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .2
R4.3 Eksempel som viser hvordan du sender et bilde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .4
R4.4 Endre handlinger i flere celler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .5
R4.5 Tale / lyd tilbakemelding i celler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .5

6


Communicate SymWriter: R5. Brett og knapper
R5.1 Hva er et brett - en oversikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .2
R5.2 Lage et brett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .2
R5.3 Endre utseendet på et brett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .6
R5.4 Lenke sammen (koble) brett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .7
R5.5 Bruk knappene direkte på en scene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .7
R5.6 Bruke flere scener . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .8

SymWriter: R6 Innstillinger, preferanser og verktøylinjer
R6.1 Startinnstillinger og utseende . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .3
R6.2 Tekst og bilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .4
R6.3 Tale og staving . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .5
R6.4 Symbolisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .5
R6.5 Sidepaneler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .6
R6.6 Symbolkilde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .6
R6.7 System . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .7
R6.8 Endre verktøylinjeknapper og layout . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .8
R6.9 Endre standard ekspert grensesnitt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .10
R6.10 Oppretting og redigering av grensesnitt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .11
R6.11 Legge til en grensesnittknapp i startbildet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .12
R6.12 Opprette en personlig skrivebordslenke til et grensesnitt . . . . . . . . . . . . . . . . .13

7

Communicate: SymWriter Brukerveiledning Introduksjon

Introduksjon

Hva er SymWriter?
SymWriter er et verktøy laget for å hjelpe elever og andre personer som har vansker med å skrive tekst.
Det inkluderer elever i grunnskolen som strever med lese / skriveferdigheter, elever i spesialskoler og
voksne med lærevansker, inklusive ervervede problemer. Det er etterfølgeren til Widgit’s populære
‘Skrive med Symboler’ program.

SymWriter kan også hjelpe lærere og veiledere med å lage symbolstøttet materiell for visning på tavler
og andre formål. Vi har også mer avansert programvare for de som ønsker mer bearbeidede layouter - se
www.normedia.no/paatrykk (På Trykk).

Brukere med en viss tekstevne kan velge å skrive med tastaturet.
Automatisk symbolisering gir rask tilbakemelding på meningen med et ord enten symboler er valgt å
vises i skrivedokumentet eller ikke. Det fins talestøtte og en stavekontroll med symbolstøtte.

Symboliseringen benytter Widgit’s nye “smarte symboliseringsteknologi”. Den er laget for å øke
nøyaktigheten i bildevisningen, ved å analysere grammatikken i setningen og så velge det symbolet som
best illustrerer den rette ordklassen.

De som finner tekst vanskeligere, kan skrive ved å velge celler som viser symboler.
Å velge en celle kan sende innholdet i cellen til skrivedokumentet. Du kan se en skjermlayout som viser
en typisk skriveskjerm på neste side.

For å få et større ordforråd, kan tavler med celler lenkes sammen med flere ord og uttrykk. Celler kan
også velges av bryterbrukere med ulike skanningsvalg. Et sett med tavler og knapper som brukes til å
skrive med, kalles miljøer. Disse lages vanligvis av en lærer eller veileder. En skjerm som viser en typisk
layout i Miljødesigneren kan sees på side 9.

Bruk av denne veiledningen
Denne veiledningen er delt i to hoveddeler. Den første beskriver egenskapene i skrivedokumentet, og
bruken av symboliseringen. Den andre viser hvordan elevene kan skrive fra tavler, og måten tavlene kan
lages på.

Hvert underavsnitt har et hovedemne med enkle instruksjoner for de aktuelle funksjonene. De som
er kjent med ”Skrive med symboler” eller ”Kommuniser: På Trykk” vil finne mange likheter. I denne
veiledningen brukes ordet ”lærer” i betydningen en lærer, veileder eller foresatt som bruker programmet
til å lage og redigere aktiviteter. Ordet ”elev” brukes om en person som benytter tavlene og / eller
skriveverktøyene. Begreper som er understreket har spesiell mening i programmet. De er forklart i
teksten, men er også beskrevet i avsnitt D. Ordliste, side 85.

8


Vanlig skrivevindu- Viser betegnelser som brukes i programmet

Faner bruker
Brukerens verktøylinje,
Symbolvelgeren eller
valgt i startbildet.
Grafikkleseren.

Dokument Symbolvelgeren
viser de ulike
symbolene for det
skrevne ordet. Se
side 13

Tavle med celler
som kan velges.
Knapper som kan
utføre handlinger.

Et brett med kommandografikk. I dette En lenket tavle, som kan endre
eksemplet er grafikken og teksten satt til det tilgjengelige ordforrådet.
dokumentet.

Grafikkpanel som benyttes
av lærere og brukere for å
endre bildet til et ord, eller
for å legge til grafikk i et
dokument. Se side 31

9


Miljødesigner skjerm - Viser begrep som brukes i programmet

Denne fanen har flere valg i
Designer verktøylinje. Designer modus.

Tavlevisning viser
alle tavlene og
Dokument. brettene i miljøet.

Tavle.

Brett med Kommandografikk. Celle (uthevet). Knapp.
bakgrunn.

Symbolvelger Grafikkleser Tavlevisning
Brukt av lærere og elever for å Brukt av lærere og elever for å endre Brukt av lærere for å
velge beste symbolet. Se side bildet for et ord, eller legge til grafikk håndtere og lenke sammen
13. i et dokument. Se side 31. tavler.
Se Referanseark 3 s.5

10


Viktig merknad
En kopi av denne dokumentasjonen (i pdf format) er tilgjengelig ved å velge Hjelpemenyen og Se
online hjelp (eller trykk F1). Det er også mulig å ta fram dokumentasjonen ved å velge Pdf Manual
knappen i startbildet, side 12.

Det betyr at du kan ha tilgang til manualen til enhver tid, og at du kan skrive ut kopier av veiledningen
for egen bruk hvis du ønsker.

11

Communicate: SymWriter Brukerveiledning A. Skrive i dokumentet

A. Skrive i dokumentet

A1. Starte programmet
Når du starter programmet vises startbildet. Det ser normalt ut som nedenfor (hvis du er pålogget
som elev er det mulig at den nederste raden med knapper ikke vises). I startbildet kan du velge en tast
grensesnitt som en elev kan bruke, eller et som passer for veiledere.

Klikk på en av de fargede knappene øverst når en elev skal bruke programmet.
Knappene gir ulike nivåer på grensesnittet - det letteste er til venstre.

Klikk her for å starte Ekstra ikoner kan vises
programmet med fullt her hvis du designer
grensesnitt å lage egne grensesnitt.
dokumenter og skrive
ut. (Del en av denne
dokumentasjonen).
Klikk her for å gå til ekstra
informasjon, oppdateringer
og ressurser for SymWriter
hos www.widgit.com og/
eller www.normedia.no.

Klikk her bruker Klikk her for å åpne
Designeren til å lage en pdf fil versjon av
tavler etc., som brukes dokumentasjonen.
av elever for å skrive.
(Del B av denne
dokumentasjonen).

N.B. De fargede knappene er laget for å gi forenklede grensesnitt med begrenset
funksjonalitet. Hvis du velger en av disse når du leser denne delen av dokumentasjonen
kan det hende at noen funksjoner ikke er tilgjengelige.
I avsnitt C2 kan du se hvordan du kan lage nye grensesnitt etter egne spesifikasjoner.

Alle knapper unntatt Designermiljøer setter programmet i skrivemodus, der formålet er å
skrive et dokument (med eller uten hjelp av tavler). Å velge et Designermiljø setter programmet i
designmodus, som benyttes tavlemaking og annen skrivestøtte.

For å følge del A av denne dokumentasjonen velges Skrivedokument knappen, som setter
programmet i skrivemodus.

12


A2. Symbolisere hva du skriver

A2.1 Bruk den smarte symbolisereren

Start programmet ved å bruke Skrivedokument knappen
i startbildet. Tast “Drikk drikken din” og se hva som skjer.
Så snart symboliseren har nok informasjon til å forstå at det
første ordet er et verb, endrer den symbolet.

Prøv å taste andre setninger.

A2.2 Endre symbolet fra symbolvelgeren
Skriv “Jeg arbeider med datamaskiner”.
2. Klikk her for å vise
1. Klikk i ordet symbolvelgeren.
“arbeider”.

3. Klikk for å velge det
symbolet som passer
best til ordet.

Klikk her for å slå av
symbolet.

Der hvor det er mer enn ett symbol som gir grammatikalsk mening, kan du velge det beste fra
Symbolvelgeren. Eller du kan trykke på F9 tasten for å gå gjennom alternativene, inklusiv ‘Symbol
av’ ikonet. Du kan også slå av (fjerne) et symbol ved å klikke på Symbol av ikonet i Symbolvelgeren.
Programmet vil huske valgene dine neste gang du skriver det samme ordet - i dette skrivedokumentet.

13


A2.3 Endre ordene for et symbol

Skriv “Katten min heter katt”.

Klikk på “katt” og trykk på F11 tasten. Tast deretter “Tassen” og trykk
på den høyre pil tasten for å flytte markøren vekk fra symbolet.

Trykk på Enter tasten (Return), og skriv “og Tassen er katten min”.
Prøv også å starte med “Katten min kalles Tassen” og korriger symbolet for “kalles”.
Du kan ev. trykke på Endre Symboltekst ikonet hvis det fins på verktøylinja, som et alternativ til å
trykke på F11.

Endre symbolteksten

14


A2.4 Endre bildet for et ord

Skriv “Det er en kanin i hagen min”.

1. Klikk på Grafikk
fanen for å vise
Grafikkleseren.

2. Rull ned til du ser
Foto mappen.

3. Klikk en gang på
Foto mappen for å se
innholdet.

4. Klikk på
overskrivings
symbol ikonet.

5. Klikk på fotoet av
kaninen, og deretter
på symbolet for kanin i
dokumentet.

15


A2.5 Endre fargene i et symbol

Skriv “Jeg kjøpte en myk grønn genser.” Du vil se at symbolet for genseren er rødt.

1. Klikk på ordet
“genser” og deretter på
fargegrafikk ikonet i
verktøylinja.

2. Klikk på den røde fargen du
vil endre.

3. Klikk på den grønne fargen (eller en annen
brukerfarge ved å velge et passende ikon).
Gjør dette for alle fargene du vil endre.

4. Bruk så F11 tasten
for å endre “genser” til
“grønn genser”. Slett det
overflødige “grønne”
symbolet.

16


A2.6 Hudfarger

Symboler som inneholder hudfarge kan få endret denne. Skriv “Jenta er glad” og følg instruksjonene:
Trykk CTRL + A for å markere alt.

Trykk på hudfarge
ikonet på verktøylinja,
og se at fargen endres.

Hudfarge ikonet virker på markert tekst, eller
på det symbolet der markøren er.

etc...

A2.7 Veksle mellom farge og sorthvitt

Tast en setning som viser fargede symboler, f.eks. “Elefanten gjemte seg bak treet.”

Trykk på fargeknappen for å
veksle mellom symbol farge
av eller på, enten for markerte
ord, eller på symbolet der
markøren er.

17


A2.8 Endre egenskaper for hele dokumentet

Du kan endre måten symboler vises på i hele hoveddokumentet. Du kan også regulere disse
egenskapene i scenene (side 49) som inneholder tavlene for skriving.
Fra Symboler menyen velges Symbolvisning…
Velg om du vil ha symbolene
Velg om du vil ha symboler i farge eller av eller på, eller om du ønsker
sorthvitt, eller om du ønsker å beholde å beholde de gjeldende
de gjeldende valgene uendret. valgene uendret.

Velg hudfarge, eller
om du vil, behold de
gjeldende valgene
uendret. Klikk på denne knappen
Klikk på radio knappen for å velge linjefarge på
under den fargen du symbolene, eller om du
ønsker. vil, behold de gjeldende
valgene uendret.

Hvis du åpner Symbolvisningen når du er i Designeren, vil du få et ekstra avsnitt for å sette visning på
scener tilsvarende som i dokumentet. De grå områdene viser posisjonen til scenene.

Klikk her for
å anvende
oppsettet på
skrivedokumentet.

Klikk på alle
Klikk her for å bruke på scener der du vil
valgte scener. at oppsettet skal
gjelde.

18


A2.9 Kvalifikatorer
Et symbol kan ha en kvalifikator (kvalifiserende informasjon) for å indikere flertall, en verbform, en
komparativ eller superlativ.
Flertall

Fortid

Komparativ og
superlativ

Disse kan slås av eller på for (A) det aktive symbolet, eller for (B) hele dokumentet eller scenen.

A. Lokalt, for det aktive symbolet
N.B. Dette virker også på et uthevet tekstavsnitt.

1. Høyreklikk på et ord der du
vil slå kvalifikatoren av (eller
på).

2. Velg en menyfunksjon som
gjør kvalifikatoren usynlig
(eller synlig).

Det fins også verktøylinjeknapper for disse valgene på lærerens standard skriveverktøylinjer.

19


B. Mer generelt

Velg Symboler menyen, og så Kvalifikatorvisning…

1. Velg hvilke kvalifikatorer du vil
endre.

Hvis du bare har et skrivedokument
ser du ikke bildene for noen scener.

Hvis du er i Miljødesigneren og
har scener, kan du også velge ut de
scenene du vil anvende dette på.

2. Klikk her hvis du vil anvende dette
på hele skrivedokumentet

3. Klikk her hvis du vil at det skal
gjelde valgte scener.

NB! Velg Scene verktøyet
4. Klikk på scenen(e) der du vil anvende er kun tilgjengelig i
dette. . Miljødesigner modus når
du har scener i oppsettet

20


A2.10 Symbolsett
Programmet leveres med Widgit Literacy Symbols (WLS) symbolsettet. Hvis du også har anskaffet
Picture Communication Symbols (PCS) symbolene, kan du velge mellom symbolsettene. Velg via Smart
Symbolsett i Symboler menyen. Symbolsettene er beskrevet i Tillegg 2 Copyright.

Standard symbolsettet kan velges via Innstillinger i Verktøy menyen. Klikk på Symbolkilde fanen:

A2.11 Språk

Hvis du har kjøpt de relevante databasene kan du benytte SymWriter på andre språk.
Gå da i Symboler menyen og velg Språk… En liste med språk vises. De språkene det ikke fins noen
database for er grålagt, dvs. de er ikke valgbare.

Å endre språket endrer ikke selve grensesnittet, men funksjoner som symbolisering, tale og stavekontroll
osv. endres selvsagt til det valgte språket.

21


A3. Tekst og symbol formatering
Husk:
Det er en lang rekke verktøylinjefunksjoner i programmet, som bistår brukere på ulike nivåer. Ikke alle
funksjoner er tilgjengelige på alle nivåer. I dette avsnittet viser vi et utvalg av verktøylinjeknapper som kan
benyttes. Det er mulig å sette sammen egne verktøylinjefunksjoner som beskrevet i avsnitt C2. Hvis du går
inn i programmet via lærerens / veilederens Skrivedokument knapp i startbildet, vil de fleste verktøylinje
ikonene i dette avsnittet bli tilgjengelige.

A3.1 Endre skrifttype

Skrifttypen endres lettest ved å bruke skrifttype verktøylinja. Marker først teksten / avsnittet du vil endre.

Fet Understreket Skygge

Skrifttype Skrift størrelse Kursiv

Noen verktøylinjefunksjoner kan ha alternativer for å regulere skrifttypestørrelsen.

Med disse knappene kan du øke eller minske
skrifttype størrelsen.

A3.2 Endre skrifttypen og symbolstørrelsen sammen

Skrifttypen og symbolet kan økes eller minskes samtidig. Det gjør formatering lettere for begynnende
skribenter.

Øk eller reduser størrelsen på skrifttype og
symbol sammen.

22


A3.3 Endre symbolstørrelsen

Symbolstørrelsen kan også settes for uthevet tekst eller på det stedet markøren er, ved å bruke
Symbolstørrelse velger.

Velg en symbolstørrelse fra denne dra-ned boksen.

Du kan også bruke symbolstørrelse dialogen for å endre symbolstørrelsen enten for det aktive
symbolet eller hele dokumentet. Velg Symbolstørrelse i Symboler menyen:

Klikk her for å Velg størrelse her, eller
anvende på hele tast inn dine egne
dokumentet. verdier.

Klikk her for å Klikk her for å
dra inn grafikk anvende på aktivt
tilfeldig. symbol, eller markerte
Se side 31. symboler.

Noen verktøylinje funksjoner kan ha alternativer for å regulere symbolstørrelsen.

Med disse knappene kan du øke eller redusere
symbolstørrelsen

A3.4 Endre grafikkstørrelsen

Grafikk som droppes i et dokument som illustrasjoner har egne valg av størrelse. Mens du jobber,
kan størrelsen på grafikken settes på forhånd i Symbolstørrelse dialogen som vist i A3.3 Endre
symbolstørrelsen. Senere kan du klikke på grafikken for å se dra-punktene og endre størrelsen manuelt.

Du kan også sette standardstørrelsen i Verktøy menyens Innstillinger dialog,
under Tekst/Grafikk fanen.

Innsetting av denne ”løse” grafikken er beskrevet på side 31.

23


A3.5 Avsnittsjustering, ord og linjeavstand

Du kan velge å endre den vannrette avstanden mellom ord eller symboler. Du kan også forandre
avstanden mellom linjer, og legge til ekstra mellomrom mellom avsnittene. Disse ekstra mellomrommene
kalles ”ledende”. Du vil se virkningene av endringene du gjør i denne dialogboksen umiddelbart. Klikk på
Tekst menyen og velg Avsnitt.

Du kan bruke oppsettet
i den øvre halvdelen
av denne boksen for
funksjoner som er beskrevet
andre steder i denne
veiledningen.
Bruk denne for å
endre den vannrette
avstanden mellom ord
eller symboler.

Bruk denne om Bruk denne for å endre
endringene skal gjelde hele den loddrette avstanden
dokumentet eller kun det mellom linjer.
aktive avsnittet.

Klikk på denne knappen Bruk denne for å endre
hvis du vil at disse valgene den ekstra avstanden
skal brukes i framtida av mellom avsnitt.
programmet.

24


A3.6 Tabulatorer

Det er en veldig enkel metode for å velge tabulatorer. Det er mulig å endre antall like tabulator oppsett
tvers over skjermen. Gå i Tekst menyen og velg Avsnitt. Det vil bringe fram en dialogboks. Velg
Tabulatorer øverst.

Klikk på en av disse
knappene for å velge
antall tabulatorer tvers
over skjermen.

Velg om du vil
Klikk på denne at oppsettet skal
knappen for å gjelde det aktive
lagre oppsettet for avsnittet eller hele
framtidig bruk med dokumentet.
programmet.

A3.7 Punkter

For å benytte punkter på et avsnitt (eller et uthevet sett med avsnitt): klikk på punkter
ikonet for å veksle mellom punkter på og av..

A3.8 Innrykk

Klikk for å redusere
Klikk for å øke
innrykket for
innrykket for
avsnittet..
avsnittet..

25


A3.9 Justere

Tekst i avsnittene kan justeres til venstre, midtstilles eller høyre med
standard ikonene.

A3.10 Tekstposisjon

Du kan velge å se teksten over eller under symbolene. Det kan settes opp per avsnitt. Klikk i avsnittet
(eller marker avsnittene) som du vil endre. Velg Tekst over symboler i Tekst menyen for å plassere
teksten over symbolene. Hvis teksten allerede står over symbolene, kan du ev. velge Tekst under
symboler.

Du kan også velge standardposisjon ved å bruke oppstartsvalgene som er beskrevet i avsnitt R6
Referanseark 6 s.2.

Tekst øverst ikonet

Det fins et verktøylinjeikon som du kan legge til i dine verktøylinjer hvis du ønsker å bruke denne
funksjonen regelmessig. Avsnitt R6 Referanseark 6 s.7 beskriver hvordan du kan endre dem.

26


A3.11 Tekstfarge

Du kan endre tekstfargen for enhver uthevet tekst. Du kan hente fram farge dialogboksen fra
fargeknappen eller ved å velge Farger i Tekst menyen. Dialogen vil bare vises dersom markøren står i
en tekst.

Klikk på OK for
å endre fargen
på den uthevede
Klikk på en teksten.
fargeknapp for å
velge tekstfarge.

Klikk her for å definere din egen farge.
Skrift farge ikon

27


A3.12 Linjefarge på symboler

Du kan forandre linjefargen på symbolene. Det er nyttig med sorthvite symboler for å assistere ved
nedsatt syn.

Velg Linjefarge i Symboler menyen. Dialogen vil bare vises dersom du har en synlig markør. Ellers er
det intet å anvende endringene på...

Klikk OK for å
endre linjefargen
på det aktive
Klikk på en symbolet, eller
fargeknapp for å de uthevede
velge linjefarge. symbolene.

Klikk her for å definere din egen farge.

Du kan endre papirfargen for å få en god kontrast med fargen på symbollinja. Det er spesielt nyttig for å
øke anvendeligheten for lesere med synsproblemer.

Papirfargen kan velges fra Sideoppsett, under Fil menyen (se avsnitt A6.4 Sideoppsett, marginer og
papirfarge, side 36)

28


A4. Skrive i tekst

A4.1 Skrive i tekst

Hvis du skal skrive et avsnitt i tekst uten symboler, så trykk på F10 tasten før du
begynner å skrive i avsnittet. Hvis tekst/symbol knappen fins i en verktøylinje, så
kan du alternativt bruke den i stedet.

Skriv inn litt tekst, og du vil erfare at du ikke ser noen symboler i avsnittet. Det vil heller ikke være
rom for symboler. (Men du kan slå på symbolvisning for ord igjen - se avsnitt A4.3 Blande symbol og
tekstskriving).

A4.2 Se meningen – Symbolvelgeren

Elever som ikke trenger full symbolstøtte kan ha nytte av å se meningen med ordet illustrert, enten mens
de skriver, eller senere, ved å klikke i et ord.

Skriv følgende i et tomt dokument: “Spenning
Klikk i ordet “spenning” og få er det elektriske “dyttet” som sender strømmen
se et symbol som påminner rundt i kretsen”.
om meningen

Klikk i “strømmen” og få se
et symbol som påminner om
meningen.

29


A4.3 Blande symbol og tekstskriving

Noen ganger ønsker du hovedsakelig å skrive tekster, og kun vise noen få nøkkel- symboler. Skriv da
setningen din i tekstmodus. Plasser markøren etter tur i ordene der du vil ha symboler, og trykk på
F10 tasten eller velg symbolet fra Symbolvelgeren.

Kun tekst, men klikk i et ord
for å se meningen

Symboliser et
individuelt ord
ved å trykke
på symbolet
du ønsker i
symbolvelgeren.

Start i tekst,
og trykk på F10
tasten når du vil
fortsette med
symboler.

Start med symbolvisning, og trykk på
F10 tasten for å fortsette i tekst. Hvis du
fortsetter å skrive inn tekst vil ikke den neste
linja gi mellomrom for symboler.

A4.4 Markere verb og substantiv

Det er mulig å farge teksten for substantiver i blått og verb i rødt. Det virker per avsnitt. Velg da Vis
ordklasse i Tekst menyen. Du kan velge å markere substantiv, verb, eller Fjern markering for å sette all
tekstfarge til sort.

Du kan også legge disse handlingene i en tavlecelle. Hvordan en legger til handlinger er beskrevet på
side 54. Handlingene er listet opp under overskriften Ordklasse markeringer i Rediger cellehandlinger
dialog boksen.

30


A5. Sette inn bilder

A5.1 Legge til bilder – Grafikkleseren

Grafikkleseren lar deg bla etter bilder på harddisken og noen andre nettverkssteder.

Bruk denne fanen for å se
Grafikkleseren

Klikk her for å gå
opp en mappe.

Merk:

Du kan forandre størrelsen
på miniatyrbildene som er i
grafikkviseren fra Vis menyen -
Miniatyrbildestørrelse. Alternativt
kan du sett dette permanent
Klikk en gang på i Verktøy - Innstillinger -
en mappe for å se Sidepaneler. Se referanseark R6
innholdet for detaljer på hvordan dette
utføres.

Klikk her for å se bildene
i Mine bilder mappen.

Denne knappen viser
de medfølgende
Denne knappen gir tilgang
Widgit bildene.
til bilder i et område som
alle brukere kan aksessere.

31


Bruk leseren for å navigere til et bilde du ønsker å legge til. Nedenfor gikk vi til Foto mappen og tastet
teksten som vises i dokumentet.
Velg dette ikonet for
å sette bildet inn i Velg dette ikonet for å erstatte
dokumentet. et symbol med et bilde.
Se side 15.

Velg det bildet du vil
legge til, og klikk i
avsnittet der du vil ha
det.

Hvis du gjør en feil og
plukker opp feil bilde,
kan du kvitte deg med
det med et klikk på høyre
musknapp.

Grafikken vil bli droppet til venstre, midt på, eller
på høyre side av skjermen, avhengig av hvor du
klikker, og teksten vil bli plassert rundt bildet. Det
neste avsnittet viser hvordan teksten kan plasseres i
forhold til bildet, når det står midt på.

Klikk på bildet og bruk et av de nedre hjørnepunktene for å dra til ønsket størrelse.

Trykk på bildet, sett
musepekeren på et av de
nederste drapunktene,
og forandre bildet til den
størrelsen du ønsker
For å legge ekornet i et eget
avsnitt plasserer du markøren
før første bokstav, dvs. før
D-en i “Det”, og trykker på
Enter tasten.

Du kan også gjøre dette ved
å trykke på Enter tasten i et
For å velge tomt avsnitt før du dropper
standardstørrelse bildet i avsnittet.
for et bilde som
droppes, velges
Symbolstørrelse i
Symboler menyen.
32


A5.2 Justere

Innenfor et avsnitt kan grafikk justeres til venstre, midtstilles eller
til høyre ved å bruke de viste ikonene.

Når grafikken er midtstilt, kan du også velge om teksten skal plasseres til venstre eller høyre for bildet.
Velg Avsnitt fra Tekst menyen, og klikk så på Grafikk fanen.

Klikk på Tekst
plassering ikonet
for å få den effekten
du ønsker.

33


A5.3 Finne symboler

Du ønsker kanskje å finne et passende symbol du kan bruke i et dokument, enten for å erstatte et annet
symbol, eller for å legge det inn som et separat bilde i et avsnitt.

Klikk på Symbol fanen på høyre side for å få fram Symbolvelgeren.
Nederst vil du se:

1. Tast teksten for
symbolet her.

2. Klikk så på Finn
symbol.

Dette er også en nyttig måte å se gjennom tilgjengelige symboler på, slik at en kan finne et som passer
for et spesielt ord.

A5.4 Lagre egne bilder

Personlige bilder vil sannsynligvis bli lagret i Mine bilder mappene under Mine Dokumenter. I
grafikkleseren fins det en knapp – Mine bilder - som er satt opp for automatisk å bla i denne
mappen.

Du ønsker kanskje også å dele bilder med andre lærere. I det tilfellet passer ikke Mine bilder mappen så
godt, da du vanligvis bare har egne bilder der. Delte bilder skal plasseres i et område som kan deles og
nås av alle brukerne av en datamaskin.
En slik plassering fins i ”All Users” brukerområdet i ”Documents and Settings” mappen. Normalt vil
SymWriter brukere benytte:
C:Documents and SettingsAll Users(Delte) DokumenterDelte Bilder mappen.

Hvis du vil endre plasseringen av et av disse områdene, kan du gjøre som beskrevet i avsnitt R6.
Preferanser.

Slike endringer må normalt drøftes med nettverksansvarlige eller IT personale.

34


A6. Skjermlayouter

A6.1 Side presentasjon
Det er tre måter å vise sidene i et dokument på.
Sideskift visning
viser sidene under
hverandre, med en klar
deling mellom dem.

Utskrifts visning
viser en side av gangen.
Sider kan “vendes” forover
og bakover.
Løpende visning
Velg den visningen som passer best Dokumentet sees som
i forhold til hva du ønsker å gjøre. et langt dokument uten
sprang i visningen.

A6.2 Zooming

Velg ønsket zoom nivå.
Tilpass vidden gjør at
vidden på dokumentet
fyller den tilgjengelige
plassen. Tilpass plassen
gjør at en full side fylles
helt.

35


A6.3 Side navigering

Virker kun i Utskriftsvisning.

Bruk disse punktene for
å navigere i sidene. De
kan også plasseres på
verktøylinjer. Se avsnitt R6
om Verktøylinjer.

A6.4 Sideoppsett, marginer og papirfarge

Du kan velge den papirformen som passer papirtypen du bruker, og den orienteringen som passer
skjermlayouten din best. Velg Side oppsett fra Fil menyen.

Velg papirmarginer (i mm
hvis du bruker A4 papir).

Velg papir form/
størrelse.

Velg orientering.

Velg bakgrunnsfarge.

Standarder settes opp i startbilde avsnittet i R6. Preferanser.

36


A7. Lagre og åpne dokumenter

Skillet mellom dokumenter og miljøer er beskrevet i avsnitt B3.1 Dokumenter og Miljøer. I dette avsnittet
skal vi konsentrere oss om skrivedokument området. De vanlige ikonene for å
Åpne, Lagre og Lagre som er tilgjengelige i Fil menyen og i verktøylinjer.
Dokumenter lagres i min Dokumenter området til den påloggede aktive brukeren.

A7.1 Autolagring

Du kan velge å autolagre dokumenter eller miljøer regelmessig. Hvis du er i Skrivemodus vil autolagre
funksjonen lagre dokumentet. I Designmodus vil miljøet bli lagret.

Dersom noe går galt med datamaskinen eller arbeidet, vil du bli spurt om du ønsker å hente inn den
siste lagrede versjonen når du kjører programmet neste gang.

Hvis du svarer ”nei” slettes den sist lagrede versjonen straks.
Hvis du svarer ”ja” hentes den inn og slettes baketter. Du bør derfor lagre filen med et nytt navn før du
gjenopptar arbeidet.

Autolagring er en sikkerhetskopi, og må ikke hindre at du lagrer arbeidet regelmessig.

Du kan sette tida mellom slik lagring. Lagring av komplekse miljøer eller dokumenter med mye grafikk
kan ta litt tid, så det anbefales ikke å gjøre det altfor ofte.
Tida kan settes ved å velge Verktøy - Innstillinger - System fanen

37


A8. Skrive ut

Hvis du har et ”løpende” dokument og ønsker å se sideskiftene, så bytt til Sideskift visning eller
Utskrifts visning, som beskrevet i avsnitt A6.1 Sidepresentasjon.

Gå i Fil menyen og velg Skriv ut for å skrive ut, eller velg utskriftsikonet i verktøylinja.

Hvis sida er satt opp som portrett, vil skriveren automatisk skrive ut arket stående, og tilsvarende
omvendt for landskap. Hvis du bevisst velger en annen utskriftsform enn dokumentet har, vil
programmet skalere og midtstille dokumentet for beste tilpasning.

38


A9. Tale

A9.1 Tale ved behov

Trykk her for å høre den Hvis du ikke fikk med deg alt som
aktive setningen. Klikk ble sagt, trykk her for å få gjentatt
igjen for å høre neste opplesingen.
setning osv.

A9.2 Automatisk tale

Du kan få tale tilbakemelding mens du skriver. Bruk Tale menyen for å velge oppsett.

Klikk på denne for å høre
Velg denne for å høre hvert ord bli talt etter at
hver bokstav bli talt det er skrevet inn (aktiv
etter at den er tastet. her).

Klikk på denne for å høre
I menyen som vises her
hver setning bli talt etter
er det kun gjort et valg.
at den er ferdig skrevet.
Du kan ev. gjøre flere
samtidig.

39


A9.3 Stemmevalg
I Windows er det to typer stemmer - Sapi4 og Sapi5. Symwriter legger inn en Sapi5 stemme på
datamaskinen. Det medfølger Nora (Norsk), Daniel (Engelsk) og Serena (Engelsk).

Symwriter integrerer alle stemmer i en meny, så du ikke behøver å tenke på hvilken type stemme du har
på maskinen.

A9.4 Velge stemmer

Velg denne for å endre Velg denne for å få en liste
hastigheten på stemmen. over stemmene på maskinen,
og velg den du vil.

Bruk glideren for å endre hastigheten.

40


A10. Staving

A10.1 Markere feil

Du kan velge å vise stavefeil eller ikke. Gå i Tekst menyen og klikk på Vis feil. Når dette menyvalget er
markert blir feilene vist med et rosa rektangel bak feilstavede ord..

A10.2 Bruke den enkle stavekontrollen

Klikk med høyre museknapp på ordet for å se forslag til ord for en stavefeil. Lista inneholder ord som er
illustrert med symboler der det er mulig.

Velg det rette ordet
fra lista.

Klikk her for å lære
programmet ordet dersom du
ikke ønsker at det skal markere
dette ordet som en feil.

41


A10.3 Bruke hele stavekontrollen

Det fins en mer interaktiv stavekontroll for elever som bruker programmet. For å benytte den velger du
Sjekk staving i Tekst menyen, eller klikker på staveikonet, om det fins i verktøylinja du bruker.

Programmet vil gå gjennom dokumentet og vise den følgende boksen:

1. Klikk på et ord
for å prøve det.

2. Klikk for å høre det
valgte ordet.
3. Klikk for å se
det valgte ordet i
dokumentet.
4. Klikk for å høre
Hvis valget ikke er slik setningen som
du ønsker, så klikk her inneholder det valgte
for å legge tilbake det ordet
opprinnelige ordet.
Når OK, klikk her for å
se på den neste feilen.

Klikk her hvis du vil at Klikk her når du har avsluttet
programmet ikke skal stavekontrollen.
markere dette ordet som
feil.

42


A10.4 Slette ekstra ‘korrigerte’ ord

Noen ganger kan et ord tilfeldigvis bli markert som korrekt selv om det ikke er det, og derfor bli lagt
inn i lista over korrekte tilleggsord. Du kan slette elementer i lista over ord som er blitt lagt til. Velg da
Rediger ordliste i Tekst menyen

Velg et element som er
Denne viser en liste over blitt lagt til ved en feil.
posteringer som er blitt lagt
til som ”korrekte”.

Hvis det er mange
elementer, kan du taste i
Klikk på Slett for å
denne boksen for å finne
fjerne posteringen.
det du vil.

Klikk her når du har
avsluttet fjerning av
uønskede elementer.

A10.5 Legge til ekstra staveforslag

Det er mulig å tilby forslag for ord som det er vanlig å feilstave. For noen forutsigbare stavinger kan ikke
stavekontrollen alltid gjøre fornuftige forslag. “Åfte” for “ofte” er et eksempel. For å legge til forslag for
slike, velg Redigere staveforslag i Tekst menyen.

Tast det feilstavede ordet

Denne vil legge de nye
forslagene inn i lista.
Skriv inn forslag for ordet,
adskilt med et komma.

Skriv inn her for
hjelp med å finne en
postering.
Klikk her når du er ferdig.
Klikk her for å slette en
postering.

43


A11. Mer avanserte funksjoner

A11.1 Ordlister

I SymWriter kan du gjøre ordforrådet mer personlig ved å endre navnet på eksisterende grafikk. Enten
ved å bruke F11 tasten eller ved å legge til et annet symbol til et ord. Disse endringene kan lagres til en
ordliste for framtidig bruk.

En ordliste er en fil som kan koble ekstra ord til bilder som symbolisereren ikke produserer selv. Disse
brukes vanligvis for et tilrettelagt personlig ordforråd, men kan også utgjøre ordforrådet for et spesielt
emne.

Det fins tre typer ordlister:
a. Symbolsett ordlister
En Symbolsett ordliste er en stor ordliste som enten leveres av en annen produsent / et annet
program, eller det kan være en stor ordliste som du har lagd og ønsker å bruke i stedet for den
smarte symbolisereren. Slik som ordlista fra Kommuniser: På Trykk.

Symbolsett ordlister blir ikke lagret med et dokument. Hvis du vil dele et dokument som benytter en
Symbolsett ordliste med andre, må du også dele ordlistefilen med dem.

b. Emneordlister
En emneordliste omhandler vanligvis et bestemt emne eller formål, og supplerer den ordinære
symboliseringen, og derfor er disse listene ofte relativt korte.

Emneordlister lagres i et delt område og er tilgjengelige for alle som benytter maskinen. En
emneordliste inkluderer all grafikk i lista som ikke er del av Widgit området, og lista lagres med
dokumentet som benytter den. Det betyr at når du sender dokumenter fra en maskin til en annen,
trenger du ikke bekymre deg om ikke standardiserte elementer som kan være inkludert.

c. Brukerordlister
Dette er et sett med ordliste endringer som er personlig for den aktive (påloggede) brukeren. Denne
lista blir automatisk lastet inn når programmet åpner.

44


A11.2 Velge hvordan en vil symbolisere

Vanligvis vil du bruke smart symbolisering pluss kanskje en og annen emneordliste. Når du bruker
tradisjonelle ordlister kan det tenkes at de ikke benytter smart symbolisering eller tredjeparts ordlister,
eller at du ønsker å begrense antall symboliserte ord eller bruke helt andre symbolsett.

For å bestemme nivået på symboliseringen velger du Symbolisering i Symboler menyen, og Bruk
smart symbolisering eller Bruk kun ordlister.

Du kan bruke tilleggsemneordlister med smart eller ikke-smart symbolisering.
Emneordlister vil ha prioritet framfor andre typer symbolisering.

Det fins mer detaljert informasjon om ordlister og hvordan de kan redigeres på Widgits nettsider www.
widgit.com/SymWriter, og på NorMedias nettsider www.normedia.no/symwriter

45


A11.3 Laste en ordliste

For å laste en ordliste velger du Symboler menyen og så Ordlister og Velg ordlister. Da vises alle
ordlistene som er tilgjengelige i SymWriter.

Du kan velge å laste emneordlister og/eller Symbolsett ordlister..

Du kan velge en eller
flere ordlister fra de
som er listet.

Klikk deretter på OK.

Her har du mulighet
for å skru av/på
begrensninger i Disse eksempellistene
vokabularet. følger ikke med
programmet.

Du kan åpne mer enn en liste av gangen. Åpne velg ordliste boksen for å se hvilke lister som er lastet
inn.

Hvis du ønsker å bruke andre ordlister, for eksempel fra Kommuniser: På Trykk, må disse ordlistene (med
filtype .cwl) kopieres inn i Symbolsett ordliste mappen (se Tillegg 1 Plassering av filer).
(Tillegg 1 Plassering av filer, side 87).

Begrensninger i vokabularet
Det er noen ord som ikke er allment tilgjengelige; f.eks. ord brukt i seksualundervisningen. For å benytte
disse må du gå i menyvalget ”Symboler”- ”Ordlister” - ”Velg Ordliste”, og klikke på ”Flere valg” knappen
og markere Vis Symbol begrensninger.

Det fins mer informasjon og verktøy for å redigere ordlister etc. på Widgits nettsider og
NorMedias nettsider
www.widgit.com/symwritersupport.
www.normedia.no/symwritersupport

Hvis du er koblet til Internett kan du klikke på nettleser knappen i startbildet for å gå
direkte til Widgits nettside.

A 11.4 Velge standard ordliste

Du kan velge å definere en standard ordliste slik at denne lista atomatisk blir åpnet når programmet blir
startet. Det gjøres via Symbolkilde dialogen under Preferanser. Se referanse ark 6.

46


A11.5 Lage en tom emneordliste

Du kan lage en tom emneordliste som er klar for innlegging av nye elementer. Velg Ordlister i
Symboler menyen og deretter Ny emneordliste. Du får da fram en liten dialogboks der du kan skrive
inn navnet på ordlista og klikke på Lage ordliste.

En ordliste som lages på denne måten blir ikke lastet automatisk når den er lagd.

A11.6 Lagre symbolendringer

Alle symbolendringer eller ekstern grafikk som ikke er del av Widgit ressursene, lagres med dokumentet.
Det er ikke behov for å lagre symbolendringer med mindre du ønsker å ha disse ekstra ordene
tilgjengelige når du lager andre dokumenter. Men du kan lagre ethvert ord eller symbolendring til en
ordliste for framtidig bruk hvis du ønsker.

Velg Ordlister i Symboler menyen og Lagre ordliste endringer.

Hvis du ønsker å lage en ny ordliste for posteringene, skriver du
navnene i boksen og klikker på Lag ny ordliste.

Klikk på ordet du vil
Velg ordlista du
legge til – og bildet
ønsker å legge de nye
vises nede til høyre.
elementene inn i.

Klikk så på Legg til for
å legge til de uthevede
elementene i venstre
kolonne. Eller klikk
på Legg til alle for å
legge til hele lista.

Du kan bare gjøre symbolendringer i en emneordliste. Du kan ikke legge til endringer i Symbolsett
ordlister, ettersom disse listene kan deles på ulike maskiner.

Du kan lage en ny emneordliste fra Lagre ordliste endringer dialogen. Den blir automatisk lastet
med det aktive dokumentet, sammen med andre lister som er åpnet.

TIPS: Lage en Emneordliste
Den enkleste måten å lage en bestemt emneordliste på, er å lage den i et nytt dokument og så lagre
endringene i denne lista. For eksempel: for å lage en emneordliste med fotografier av alle elevene i en
gruppe, skriver du navnene deres i dokumentet og legger til fotografiene til hvert navn. Gå så til Lagre
ordliste endringer, lag en ny ordliste og Legg til alle i denne lista.

47


A11.7 Overføre ordlister og grafikk

Overføre ordlister og personlig grafikk fra en datamaskin til en annen

a. Symbolsett ordlister
Symbolsett Ordlister blir ikke lagret med SymWriter filer, så du må ev. dele disse filene manuelt med
andre maskiner. Symbolsett ordlister må plasseres i følgende mappe:
“Documents and SettingsAll UsersProgramdataWidgitCommon FilesSymbol Set Wordlists”. På
Windows Vista blir ‘Documents and Settings’ erstattet av ‘Users’.
NB: Du må dele ordlista med filtype ”.cfwl”, og ikke ”.cwl” filen.
Se hjelpearket ”Bruk av Ordlister.pdf” i Hjelpemenyen for mer informasjon.

b. Emneordlister
Straks du har brukt minst et ord fra en emneordliste, blir ordlista lenket til dokumentet og vil bli
lagret med det.

Emneordlister som er blitt lagret med et dokument blir automatisk overført til den nye datamaskinen.
Hvis det allerede fins en slik ordliste på den nye maskinen, vil de to listene bli slått sammen.

Hvis emneordlista inkluderer ny grafikk som ikke er en del av Widgit området, blir denne grafikken
inkludert som en del av ordlista. Det betyr at du normalt ikke behøver å tenke på å overføre noen
tilleggselementer sammen med et dokument (eller miljø). Men hvis ordlista inneholder mange
store bilder, slik som fotografier, kan dokumentfilen bli ganske stor. Det anbefales derfor å la
emneordlistene forbli små og med spesifikt innhold.

c. Brukerordlister
Alle spesifikke elementer fra brukerordlister lagres i dokumentet, så alle personlige fotos som brukes
i dokumentet blir tilgjengelige på den nye maskinen hvis dokumentet blir overført. Men ingen andre
informasjoner fra brukerens personlige liste blir inkludert.

Brukerordlista er normalt laget for personlig bruk. Hvis du ønsker å gjøre symbol / ord endringer
tilgjengelige for andre brukere, bør disse lagres i en emneordliste og ikke i brukerordlista.

Merk: Hvis du trenger å kopiere denne brukerordlista til en annen maskin, er den lagret i
Documents and Settings[bruker]ProgramdataWidgitCommon Files.

NOTE: Grafikkfil størrelser på bilder som brukes i ordlister
Fotografier som er knyttet til ord i et dokument er fysisk ganske små på papiret, og filene trenger derfor
heller ikke å ha veldig høy oppløsning. For å holde filstørrelsene på et fornuftig nivå, er det en god ide å
redusere filstørrelsen på bildene før du lenker dem til et dokument eller ordliste. Du kan gjøre det med
kameraets bilderedigeringsprogram.

Ordlister som henviser til grafikk som er en del av Widgit systemet, blir ikke inkludert i dokumentet. Så
disse ordlistene forblir ganske små, selv med nokså mange elementer.

48

Communicate: SymWriter Brukerveiledning B. Skrive med tavler

B. Skrive med tavler
Formålet med tavler er å hjelpe elevene til å skrive ved å gi forhåndsdefinert innhold. Skrivevinduet for
dokumentet, pluss tavler og andre verktøy for å støtte skrivingen, kalles miljøet. Så tavlemaking er en
viktig del av det å lage et totalt miljø for skriving. Illustrasjonen viser designer vinduet med et kompleks
miljø.
Nøkkelbegrepene er:

Scene Knapp
En scene er et område av skjermen som kan En knapp er som en enkel celle som kan
inneholde tavler, brett, knapper og tekstbokser. plasseres i et brett eller direkte på en scene.

Tekstmodus
Denne brukes for å skrive
tekst i tavlas celler.

Pilmodus
Denne brukes for de
fleste andre formål, f.eks.
å endre størrelser, lenke
sammen ting, redigere visning,
flytting osv. Du kan veksle mellom
pil og tekstmodus med F2 tasten.

Brett
Et brett er et fritt-format område
der grafikk og tekstbokser kan
Tavle
posisjoneres fritt. Et brett kan
En tavle er en regulær
også ha grafikk som bakgrunn.
samling av celler. Celler
kan slås sammen i en
tavle og gjøre den mindre
regelmessig.
Kommandografikk
Dette er grafikk uten et tilknyttet ord, men som kan
Celle sendes til et dokument, enten med en forhåndsdefinert
En celle er en enkel selvstendig enhet tekst tilknyttet, eller som tilfeldig grafikk for illustrasjon.
innen en tavle. Vanligvis har en celle en
kant og brukes til å inneholde tekst og
symboler.

Avsnitt B1 gir eksempler på miljøer som gir en oversikt over mulighetene.

Avsnitt B2 handler om mange trekk ved tavlemaking og redigering. Det handler også om alle
funksjonene som gjelder hver enkelt tavle.

Avsnitt B3 og framover beskriver hvordan organiseringen av tavler kan utvides og hvordan miljøene som
inneholder alle funksjonene kan lagres og brukes.
49


B1. Eksempler på hva du kan gjøre
Dette avsnittet viser eksempler som gir en oversikt over ulike typer miljøer og tavlene de inneholder. Det
fins også noen steg-for-steg instruksjoner for å gi eksempler basert på temaet ”ferie” på cd-en. Senere
avsnitt vil beskrive hvordan slike aktiviteter blir lagd.

B1.1 Eksempelfiler
Enkel skrivetavle med symboler

En enkel tavle gir et grunnleggende ordforråd for
å skrive om et enkelt emne. Innholdet i hver av
hovedcellene blir sendt til dokumentet når cellen blir
klikket på.
I denne tavla er det to celler som inneholder handlinger
i stedet for ord. Slette cellen sletter det foregående
ordet, og Retur cellen (Enter) sender et linjeskift etter
avsnittet.

En sekvensiell serie med tavler

Dette miljøet er for strukturert skriving. Det inneholder
et antall tavler som er sammenlenkede i rekkefølge ved
å bruke en “neste” celle funksjon.

Sammenlenkede tavler med en meny

Denne aktiviteten har en menytavle med tre celler som
er lenket til underordnede tavler som gir økt ordforråd.
De sekundære tavlene i dette miljøet har alle en celle
som lenker tilbake til menyen.

50


Tekst tavler

Dette miljøet er for å stimulere kreativ skriving. Det har
3 tavler med en separat meny.
To av tavlene har ord og den tredje har et antall bilder
som enkelt kan legges til for å illustrere skrivingen.

Fri format layout med bilder

Dette miljøet har bilder uten ord, men når disse
bildene blir valgt, blir de lagt til dokumentet med
forhåndsdefinert tekst.

Dette miljøet er for et brett som inneholder et antall
individuelle tekstbokser. Hvis bildet i midten velges blir
det sendt til venstre for skrivingen. Den lille tavla til
høyre gir tegnsetting.

Det neste avsnittet beskriver hvordan tavler og miljøer blir lagd.

Det er også informasjon i ‘Kom i gang med Tavler’ opplæringen, som gir en steg-for-steg veiledning i å
lage noen nyttige miljøer. Disse er tilgjengelige via Hjelpemenyen, og ligger også på cd-en og Internett.

51


B2. Lage miljøer.
De neste fire avsnittene er en serie med ”Kom i gang” veiledninger som gjennomgår de viktigste
funksjonene for å lage miljøer.
Flere detaljer og mer avanserte funksjoner kan du se i Referansearkene R1 - R6, som er PDF dokumenter
under Hjelpemenyen i programmet.

B2.1 Lage en enkel tavle for å skrive
Enkle tavler kan brukes for å skrive korte setninger om et spesielt emne.
I dette eksemplet vil vi lage et miljø med en enkel tavle for å skrive setninger om ting du liker å gjøre i
ferien. (Se side 50

Dette miljøet inkluderer:

• En enkel tavle med alt innhold som trengs for å skrive
setningen.
• En “og” celle for å lenke sammen elementene i
setningen.
• En “Slette” handling celle for å slette det siste ordet.
• En “Retur” handling celle for å begynne på en ny linje
med en ny setning.

1. Starte i Miljødesigneren

Når du starter SymWriter vises programmets startbilde, der du raskt kan navigere til de ulike valgene i
SymWriter

For å returnere til startbildet kan du klikke du på startbilde knappen i hovedverktøylinja eller
velger Returner til startbildet fra Fil menyen.

Klikk på Designermiljø knappen i startbildet.
Da starter programmet med verktøylinjer som er nødvendige for å lage miljøer.

2. Velge en layout
Etter å ha klikket på Designermiljø knappen vil du vil bli presentert for
Miljødesigner dialogen. Her kan du laste et eksisterende miljø, lage et
nytt miljø fra en mal, eller velge scenen(e) som trengs i et nytt miljø.

En scene er et område av skjermen der du kan legge tavler som elevene
skal bruke. I dette eksemplet vil vi lage en enkel scene nederst på
skjermen. Klikk på den nederste scenen i Miljødesigner dialogen for å
lage scenen. Scenen endrer farge for å indikere at den er blitt valgt.

Klikk på Fortsett knappen for å lukke Miljødesigner dialogen, og
start arbeidet med det nye miljøet ditt.

52


Du får nå fram et tomt miljø med en enkel mørkeblå scene nederst på skjermen.

TIPS:
Du kan justere størrelsen på scenen ved
å dra i stolpen som skiller scenen fra Dokument
dokumentet.

3. Legge til en tavle Scene

Klikk på Ny tavle knappen på verktøylinja for å lage en ny tavle.

Lag tavle dialogen vises. Du kan bruke denne dialogen til å definere egenskapene i den nye tavla.

Velg 5 kolonner og 3 rader. Vær sikker på at Symboler og tekst blir valgt i Velg Cellestørrelse. Klikk
på Lag knappen.

Når du klikker på Lag vil Lag tavle dialogen forsvinne, og
en liten forhåndsvisning av den nye tavla vil bli knyttet til
muspekeren.

Flytt musa over scenen og klikk en gang for å ”droppe” tavla
på scenen. Den vil utvides loddrett for å fylle det tilgjengelige
rommet.

Bruk de blå håndtakene rundt kanten på tavla for å justere
tavlestørrelsen til scenen. Hvis du ikke kan se de blå håndtakene,
så klikk en gang hvor som helst i tavla for å velge de.

4. Slå sammen celler
For den første delen av setningen vil vi trenge en større celle. kan vi lage en ny, større celle ved slå
sammen to eksisterende celler.

Velg de første til cellene på den første raden i tavla ved å klikke
i en av cellene og dra den inn i den andre. Alternativt kan du
trykke på Ctrl tasten mens du klikker i hver celle.

Med disse cellene markert kan du klikke på Slå
sammen celler knappen i verktøylinja.

53


5. Skrive i celler
Du er nå i pilmodus, der du kan manipulere tavler og objekter.
For å skrive i en celle må du endre til tekstmodus. Bruk knappene i verktøylinja eller
trykk på F2 tasten for å veksle mellom de to modiene.

Fyll ut tavla med den følgende teksten. Symbolene vil vises over teksten etter hvert som du skriver inn.
Når du har avsluttet skrivingen i en celle, så trykk på mellomromstasten før du flytter til den neste
cellen. Det forteller programmet at du har avsluttet inntasting av det siste ordet i cellen, slik at det kan gi
ordet et symbol.

Du kan slå av symbolvisning for noen av de små ordene – det gjøres med F9 tasten.

6. Lagre miljøet

Klikk på Lagre Miljø knappen på verktøylinja eller velg Lagre Miljø fra Fil menyen.

Første gang du lagrer miljøet kan du bestemme om det skal vise Symbolvelgeren og Grafikkleser
panelene.

For dette miljøet passer det bedre å skjule sidepanelene. Avmarker boksene nedenfor ikonene for disse
panelene i Lagre Miljø dialogen.

Gi et filnavn til miljøet (for eksempel “Min ferie 1”) og klikk på Lagre.

TIPS:
Det er en god ide å lagre arbeidet regelmessig. Du kan også lagre arbeidet med ulike navn, hvis du
ønsker å kunne hente fram en bestemt versjon av miljøet senere.

7. Legge til ‘Slette’ handlingen
Nå som vi har innholdet i tavla vår på plass, er det tid for å legge til handlingene. Handlinger kan legges
til celler for å regulere dokumentet, miljøet og også programmet.

Du må bruke F2 eller verktøylinje ikonene for å gå tilbake til pilmodus.
Å gå tilbake til pilmodus endrer visningen av tavla. Du vil merke at hver av cellene inneholder tre små
ikoner og drapunkter for å endre tavlas størrelse.
54


Denne illustrasjonen viser ”Slette” cellen i den siste kolonnen i tava.

Sende celleinnhold
Indikerer at innholdet i cellen vil bli sendt til
dokumentet når cellen blir valgt.

Cellehandlinger
Indikerer at cellen inneholder handlinger.

Lenke
Når dette ikonet er uthevet som ”Fet” indikerer det
en lenke til en annen tavle.

Klikk på Cellehandlinger ikonet i ”Slette” cellen. Rediger cellehandlinger dialogen vises.

Send celleinnhold er en spesiell handling som legges til hver
celle som standard. Vi ønsker ikke å sende teksten “Slett” til
dokumentet, så vi vil fjerne denne handlingen fra lista med de
Aktive cellehandlingene.

Velg Send celleinnhold i den Aktive cellehandlinger
lista, og klikk på Fjern knappen til høyre for den
Aktive Cellehandlinger lista.

Velg Slett siste ord fra Nye handlinger lista og klikk på Legg til knappen. Slett siste ord skal nå
være i den Aktive cellehandlinger lista.

Klikk på OK knappen for å gå ut av dialogen. Du ser at ikonene i cellen er endret.

Send Celleinnhold ikonet er ikke lenger der fordi vi er ikke sender innholdet i cellen. Et lite punkt har
vist seg på Cellehandlinger ikonet; dette indikerer at det er handlinger knyttet til cellen.

8. Legge til ”Retur” handlingen

Klikk på Cellehandlinger ikonet i ”Retur” cellen for å bringe fram handlinger dialogen for den cellen.

Som tidligere, fjern Send celleinnhold fra den Aktive cellehandlinger lista.
Velg handlingen Send retur og klikk på Legg til knappen.

55


9. Fargelegge utvalgte celler
Å gi celler med handling en annen bakgrunnsfarge enn skriveceller, hjelper brukerne med å holde dem
fra hverandre.

Klikk på ”Slette” cellen for å velge den. Høyreklikk for å se menyvalgene for den valgte cellen.

Velg Rediger tavlevisning.
Rediger tavle dialogen vises.

Hvis du har valgt en/flere celler, vil bare den/de valgte cellene bli uthevet.
Hvis du ikke velger spesifikke celler, vil hele tavla bli markert for redigering.

Klikk på fargeboksen til høyre for Bakgrunns knappen, og plukk opp en en ny bakgrunnsfarge for
”Slette” cellen.

Gi ”Retur” cellen en annen bakgrunnsfarge.

10. Lagre miljøet igjen
Velg Lagre Miljø som… fra Fil menyen. Gi et filnavn for miljøet (for eksempel “Min ferie 2”) og klikk på
Lagre.

Et enkelt miljø som dette trenger ikke sidepanel med Symbolvelgeren og Grafikkleseren. Når du lagret
miljøet første gang ble du gitt mulighet til å vise eller skjule disse panelene. Du kan endre mening når
som helst ved å endre innstillingene i Vis menyen eller ved å velge Lagre Miljø som… i Fil menyen.

11. Teste arbeidet ditt
Du er nå klar til å teste arbeidet ditt. Klikk på Spill knappen.

Prøv å skrive noen setninger og bruk handlingsknappene. Klikk på Rediger knappen for å
returnere til Miljødesigneren.

Ferdigheter som ble dekket i denne aktiviteten

• Forstå delene i et miljø
• Lage en scene
• Lage en tavle
• Skrive i celler
• Slå sammen celler
• Legge til en handling i en celle
• Fargelegge en celles bakgrunn
• Lagre et miljø
• Veksle mellom Spill modus og Rediger modus
• Velge å vise eller skjule Symbolvelger og Grafikkleser panelene

56


B2.2 En sekvens av tavler for strukturert skriving
En sekvens av tavler for strukturert skriving
I dette eksemplet vil vi lage et miljø for å bygge setninger ved hjelp av et strukturert sett med ordvalg
Skriveren konstruerer en setning fra innholdet i en tavle, og flytter så til en annen tavle for en ny setning.
Etter hvert som setningene fullføres leser programmet leser dem høyt.

Dette eksemplet forutsetter at du allerede har fullført ‘ B2.1 Lage en enkel tavle for å skrive ’.

En serie med tavler som inneholder en setningsstart
og celler med innhold for setningen.
• En ”og” celle i hver tavle for å lenke sammen
elementene i setningen.
• ”Neste” handlings celler for å avslutte
arbeidet med den aktive setningen og gå
videre til den neste tavla.
• Handlings celler for å lese den aktive
setningen høyt før en flytter til den neste
tavla.

1. Lage miljøet
Start programmet i Miljødesigneren.

Lag en enkel scene nederst på skjermen.

Klikk på Ny tavle ikonet og lag en tavle som har 5 kolonner og 2 rader

Strekk tavla for å fylle hele vidden til scenen.

Slå sammen de første 4 cellene i den øverste raden i tavla til en enkel celle. Denne cellen vil
inneholde starten på setningen.

2. Endre teksten for et symbol
Endre til tekstmodus, og begynn å legge til innhold i cellene i tavlene. Bruk denne illustrasjonen som en
veiledning.

Du vil merke at intet symbol vises når du skriver ordet “kartbok”.

Skriv “veiledning” i stedet for å gi dette ordet et symbol. Symbolet for en brosjyre / veiledning vises.

Trykk på F11 på tastaturet for å fjerne teksten under ‘brosjyre/veiledning’ symbolet.
57


Skriv “kartbok” - men i stedet for å trykke på mellomrom på tastaturet for å avslutte ordet, trykker du på
den høyre piltasten. Det forteller programmet at du er ferdig med å erstatte teksten for et symbol.

Avslutt innlegging av innholdet fra illustrasjonen til cellene i tavla.

3. Legge til handlinger i den “Neste” cellen
Om et øyeblikk vil vi bruke ”Neste” cellen for å lenke tavla til en annen tavle. Men før det er det noen
andre handlinger som må legges til i ”Neste” cellen.

Trykk på F2 eller klikk på teksten/pilmodus knappen for å endre til pilmodus, og velg så
”Neste” cellen.

Klikk på Cellehandlinger ikonet eller høyreklikk hvor som helst i cellen, og velg
Rediger handlinger for valgt celle… fra bakgrunnsmenyen.
Vi ønsker ikke å sende ordet ”Neste” til dokumentet, så fjern Send celleinnhold
handlingen fra Cellehandlinger lista ved å velge den fra lista og klikke på kryss-
ikonet.

Vi ønsker at programmet skal tale hver setning når den er fullført. Legg da til Tal setning i
Cellehandlinger lista fra ”Nye handlinger” lista på venstre side.

Når programmet har avsluttet talen må vi sette inn en ”retur” (gå til
en ny linje), slik at den neste setningen begynner i et nytt avsnitt.
Legg til Send retur to Cellehandlinger lista.

Klikk på OK å lagre endringene dine og lukk Rediger cellehandlinger
dialogen.

4. Lagre og teste arbeidet ditt

Lagre arbeidet ditt.

For dette miljøet passer det bedre å skjule sidepanelene. Avmarker boksene under ikonene for panelene i
Lagre Miljø dialogen. Oppgi et filnavn for miljøet (“Ferie Aktiviteter 1”) og klikk på Lagre.

Klikk på Spill knappen og bruk tavla til å lage en setning
for å teste miljøet. Taler programmet setningen og går til
et nytt avsnitt når du velger ”Neste” cellen?

Klikk på Rediger knappen for å returnere til
Miljødesigneren.

58


5. Legge til den neste tavla
Velg tavle ved å klikke på den hvis den ikke allerede er valgt. Du vil se et ‘Hjem’-ikon i det nederste høyre
hjørnet av tavla. ‘Hjem’-ikonet indikerer at dette er den første tavla eller hovedtavla.

‘Hjem’ ikonet

Den neste tavla skal ha samme cellehandlinger som den første. Du kan spare tid ved å kopiere celler og
handlingene deres ved å markere dem før du lager en ny tavle. For å gjøre det må du:

• Være sikker på at du er i pilmodus.
• Velge alle cellene - med innhold eller handlinger - som du vil kopiere (I dette eksemplet kan du
velge “og” og “Neste” cellene).
• Høyreklikk på tavla for å bringe fram bakgrunnsmenyen for tavla og velg Legg til ny tavle
her.

Du vil se at den nye tavla har samme layout som den forrige, og at innholdet og handlinger i de
markerte cellene er blitt kopiert til den nye tavla.

Tavlevisningen i sidepanelet skal nå vise en miniatyr for hver av de
to tavlene.

Legg til innhold i cellene i denne tavla. Gjenta det for så mange
setninger du vil. Her er forslag til 2 mulige tavler.
I disse eksemplene er alle de foreslåtte elementene relevante. Du kan selvfølgelig redigere dette for å
inkludere for eksempel distraherende elementer. Et sett av tavler oppå hverandre som dette kalles en kø.

6. Redigere den siste tavla
Endre til tekstmodus.
På den siste tavla, skift ”neste” ut med ”slutt”.

TIPS:
Husk å lagre miljøet ditt ved å klikke på Lagre Miljø ikonet på verktøylinja.

59


7. Navigere i tavler
Etter hvert som du legger til nye tavler vil miniatyr bildene av tavlene i
Tavlevisningen bli oppdatert. Du kan navigere mellom tavlene ved å klikke på
miniatyrbildet i tavlevisningen.

8. Lenke tavler

Når du er ferdig med å legge til nye tavler og har redigert den siste tavla, må
tavlene ”lenkes” til hverandre. For å lenke (koble sammen) en tavle til en annen
må du:

• Være sikker på at du er i pilmodus.
• Velg tavla du vil lenke fra i Tavlevisningen (den første tavla).
• Velg cellen du vil lenke fra (”Neste” cellen).

Dra lenkeikonet fra øverst til høyre i den valgte cellen, og ”dropp” det på
miniatyrbildet av tavla som du vil lenke det til, i tavlevisningen.
Alternativt kan du bruke lenkeverktøyet slik tegningen viser. (Trykk lenke
verktøyknappen, klikk på cellen du vil lenke fra, klikk på tavlen du vil lenke til.)
Grønn pil markerer mens du lenker)

Koble alle tavlene dine i rekkefølge, den første til den andre, den andre til den
tredje osv., helt til du har lenket til den siste tavla.

TIPS:
Husk å lagre miljøet ditt ved å klikke Lagre Miljø ikonet på verktøylinja.

For å teste det ferdige miljøet velger du den første tavla i tavlevisningen, og klikker på Spill
ikonet.

Ferdigheter du har dekket i denne aktiviteten

• Endre teksten for et symbol
• Legge til mer enn en handling i en celle
• Lage en tavle nummer to
• Kopiere elementer fra en tavle til en annen
• Navigere i tavler ved å bruke tavlevisningen
• Lenke tavler

60


B2.3 Kompleks sekvens av tavler for strukturert skriving
I dette eksemplet vil vi lage et miljø for å bygge setninger gjennom et navigerbart sett med ordvalg.
Skriveren kan flytte mellom en serie med tavler for å lage setninger, og kan velge å få lest den aktive
setningen høyt.

Dette eksemplet forutsetter at du allerede har fullført avsnittene B2.1 Lage en enkel tavle for å skrive og
B2.2 En sekvens av tavler for strukturert skriving.

• En “hovedmeny” tavle.
• Tavler for å bygge setninger.
• ”Retur” handlings celler for å avslutte arbeidet
med den
• aktive setningen og begynne på et nytt avsnitt.
• Handlings celler for å lese den aktive setningen
høyt.

1. Lage miljøet
Start programmet i Miljødesigneren.
Lag en enkel scene nederst på skjermen.

Lag en tavle som har 3 kolonner og 2 rader.
Strekk tavla for å fylle hele vidden på scenen.

2. Justere cellevidden
I denne tavla skal den første kolonnen være smalere enn de andre kolonnene.

Flytt musa langsomt over mellomrommet mellom de første to kolonnene. Du vil se at markøren endres til
en ”Endre størrelse” markør (med to små linjer). Når markøren endres slik kan du dra i kolonne skillet for
å øke eller redusere kolonnevidden.

Juster størrelsen på den første kolonnen som vises i illustrasjonen.

3. Skrive i celler
Bytt til skrive modus ved å klikke på skrive modus knappen eller ved å trykke på F2.

Legg til teksten som vist i cellene i illustrasjonen.

Lagre miljøet.

61


4. Lage sammenlenkede tavler
Cellene “Hvor”, “Aktiviteter” og “Underholdning” skal lenkes (kobles) til nye tavler.


Hold Ctrl tasten nede og dobbelklikk på ”Hvor” cellen. Da lages en ny tavle som er koblet til den cellen.
Det lages også automatisk en ”Tilbake” celle som lenker bakover til den aktive tavla.

5. Skrive i celler

Legg til teksten som vist i cellene i illustrasjonen.

6. Bruke tavlevisning
Hvis du ser på Tavlevisningen i sidepanelet til høyre, kan du se miniatyrbilder av tavlene i miljøet ditt.

Du kan velge tavla du vil arbeide med ved å klikke på
miniatyrbildet i tavlevisningen.

Klikk på miniatyrbildet til den øverste (hoved) tavla for
å gå tilbake til hovedtavla.

7. Legge til nye kolonner i “Aktiviteter”
tavla
Lag en ny tavle i pilmodus ved å holde Ctrl tasten nede
og dobbelklikke på ”Aktiviteter” cellen.

For å gi denne nye tavla flere valgmuligheter for ord til setninger, vil vi legge til noen flere celler til den.
Det er ikoner på Designer verktøylinja for å legge til og slette rader og kolonner. Forbli i pilmodus. Klikk i
en av de blanke cellene og velg en av ikonene:

Sett inn en kolonne til venstre for den markerte cellen.

Sett inn en kolonne til høyre for den markerte cellen.

Slett kolonnen som inneholder den markerte cellen.
62


Det skal være fem kolonner i den ferdige tavla, så du må legge til to nye kolonner.

Endre til tekstmodus.
Fyll ut tavla med den følgende teksten.

8. Gi navn til en tavle
Etter hvert som antall tavler øker, kan du finne det lurt å sette navn på tavlene, og særlig hvis de ser
veldig like ut.

For å skrive et kort navn på en tavle dobbelklikker du på etiketten under et miniatyrbilde av en tavle i
tavlevisningen.

9. Lage den siste tavla
Gå tilbake til hovedtavla ved å klikke på den i tavlevisningen.

Gjenta stegene du gjennomgikk tidligere for å lage en ny tavle:

Vær sikker på at du er i pilmodus.

Lag en ny tavle ved å holde Ctrl tasten nede og dobbelklikke i “Underholdnings” cellen.

Legg til en kolonne i den nye tavla.

Bytt tilbake til tekstmodus og legg til innholdet som vises nedenfor.

10. Celle egenskaper
Gå tilbake til hovedtavla. Bytt til pilmodus om nødvendig, og klikk på tavla for å velge den. Se på
handlingsikonene øverst i tavlecellene.
63


De øverste hjørnene i cellene viser ikoner som indikerer celle egenskaper:

Denne cellen har en pil som viser at den vil sende celleinnholdet til dokumentet, og
et lenkeikon. Lenkeikonet er grålagt, hvilket viser at det ikke er noen lenke nå.

Denne cellen har ikke et Send Celleinnhold ikon, og lenkeikonet er uthevet (fet),
hvilket indikerer at det fins en lenke fra denne tavla til en annen.

Du vil se at “På ferie” cellen har et Send Celleinnhold ikon, mens de lenkede (grønne) cellene ikke har
det. Du ser også at Lenk til tavle ikonet er uthevet (fet) i de lenkede cellene og grålagt i de andre.

Det skyldes at når en lager en ny tavle med Ctrl og dobbelklikke metoden, er det vanlig å lage en
handling for å koble til den nye tavla, men ikke å sende innholdet til dokumentet.

11. Legge til de gjenstående handlingene
Øverst i venstre hjørne av hver celle er det en liten firkant. Det er Cellehandlinger ikonet.
Når ikonet er tomt er det ikke tilleggskommandoer knyttet til cellen. Et punkt midt i firkanten
indikerer at en eller flere handlinger er blitt lagt til i cellen.

Klikk på Cellehandlinger ikonet i ”Retur” cellen for å bringe fram handlingsdialogen for cellen.
Fjern Send Celleinnhold fra den Aktive cellehandlinger lista.
Velg handlingen Send retur fra den venstre kolonnen og klikk på Legg til knappen.
Klikk på OK

Du vil nå se at cellehandlinger indikatoren viser at en handling er blitt lagt til.

Klikk på Cellehandlinger ikonet i ”Tale” cellen for å bringe fram handlingsdialogen for cellen.
Fjern Send Celleinnhold fra den Aktive cellehandlinger lista.
Legg til Tal setning i Cellehandlinger lista og klikk på OK.

64


12. Fargelegge utvalgte celler
Å gi handlingsceller andre bakgrunnsfarger enn skriveceller hjelper brukerne med å holde dem fra
hverandre. Velg en ny bakgrunnsfarge for “Retur” og “Tale” handlingscellene. Gjør dette ved å
høyreklikke på cellen, og velg Rediger tavlevisning fra popopp menyen.

Klikk på Bakgrunnsfarge boksen og velg fargen du vil ha i Rediger tavleegenskaper dialogen.

13. Lagre og teste arbeidet ditt

Lagre arbeidet ditt igjen.

Klikk på Spill knappen og bruk tavlene til å lage setninger for å teste miljøet.

Kommer det et nytt avsnitt når ”Retur” cellen velges? Taler programmet setningen når du velger ”Tale”
cellen?

Klikk på Rediger knappen for å returnere til Miljødesigneren

Ferdigheter du har dekket i denne aktiviteten

• Justere størrelsen på celler i en tavle.
• Lage en lenket tavle ved dobbelklikking.
• Sette inn kolonner.
• Gi navn til tavler.
• Forstå celle egenskap ikonene som vises i en celle.

65


B2.4 Tavler for å skrive med tekst

Tavler for å skrive med tekst
I dette mer komplekse eksemplet vil vi lage et miljø med to scener. Miljøet benytter tekst tavler og bilder
for å stimulere kreativ skriving. Dette eksemplet bruker ikke symboler.

Miljøet inkluderer:

• To scener.
• En “meny” tavle.
• En tekst tavle som inneholder substantiver.
• En tekst tavle som inneholder adjektiver.
• En tavle med bilder som kan legges til i
dokumentet for å illustrere skrivingen.

I ”meny” tavla blir begrepene “Substantiver”, “Verb” og
“Adjektiver” symbolisert for å hjelpe skrivere som sliter.

1. Å lage miljøet
Velg Designer Miljø i startbildet.

I Miljødesigner dialogen lages en scene til venstre og en scene nederst.

2. Å lage ”meny” tavla
Klikk på Ny tavle knappen i verktøylinja for å lage en ny tavle.

Lag en tavle som har 1 kolonne og 5 rader.
Dropp tavla på scenen til venstre.
Juster størrelsen på tavla til cellene er litt videre enn de er høye.

TIPS:
Du kan også justere størrelsen på scenen ved å dra stolpen som skiller scenen fra skriveområdet.
66


3. Legge til innholdet i ”meny” tavla
Trykk på F2 eller bruk tekst/pilmodus ikonene for å endre til tekstmodus.

Den første cellen i meny tavla skal inneholde tekst. De andre cellene i tavla skal inneholde
både tekst og symboler. Skift til tekstmodus.

Klikk i den første cellen, og deretter på Vis/Skjul symboler knappen i verktøylinja.
Å klikke på Vis/Skjul symboler knappen vil veksle mellom å vise og skjule symboler for
den valgte cellen.

Legg til innholdet som vist i illustrasjonen i ”meny” tavla.
Det er mulig du må fjerne flertallskvalifikatorene i tavla. Klikk da i ordet og deretter på
flertallskvalifikatorer ikonet i verktøylinja.

4. Å lage ”Substantiver” tavla
Tavla nederst på scenen skal bare inneholde tekst.

Klikk på Ny tavle knappen i verktøylinje for å lage en ny tavle.

I Layout fanen til Lage tavle dialogen velger du 5 kolonner og 4 rader.
Forsikre deg om at Kun tekst blir valgt i Endre cellestørrelse valgene.

Du vil se at formen på cellene i tavle forhåndsvisningen endres for å
passe bedre til tekst. Men cellekantene er litt tykke for formålet med
dette miljøet, så vi endrer dem.

Klikk på Visning fanen og gjør følgende endringer:

• Endre linjefargen til sort.
• Sett linjetykkelsen til 1.
• Sett hjørneradiusen til 6.
• Sett kantvidden til 1.
• Sett den interne marginen til 1.

Klikk på Lage knappen og dropp tavla på scenen nederst.
Tavla skal fylle hele scenen. Hvis den ikke gjør det må du justere størrelsen på tavla.

67


5. Legg til innhold i ”substantiver” tavla
Fyll ut tavla med substantiver om havet og stranda. Her er noen forslag:

Husk å taste et mellomrom etter hvert ord, slik at ordene ikke blir slått sammen når de blir sendt til
dokumentet.

Etter som du skriver vil du merke at teksten i noen celler endrer størrelse, slik at ordet passer
i den tilgjengelige plassen. Når du er ferdig med å legge til all teksten må du klikke på Rydd
celler knappen i verktøylinja for å gjøre skrifttype størrelsen like stor i alle cellene.

6. Å lage ”verb” tavla
Høyreklikk på ”substantiver” tavla i pilmodus for å få fram bakgrunnsmenyen for tavla.
Velg Legg til ny tavle her for å lage en tom tavle øverst i ”substantiver” tavla.

7. Legge til innhold i ”verb” tavla
I tekstmodus: Fyll ut tavla med verb som skriverne kan bruke når de lager setninger om tida deres på
stranda.
Her er noen forslag:

Gjenta prosessen ved å klikke på ”verb” tavla for å legge til en ny tavle for ”adjektivene”, og legg inn
innhold.

8. Å lage ”bilder” tavla
Den siste tavla skal brukes til å sende bilder til dokumentet som illustrasjoner. Bildene kan være
fotografier, symboler eller andre bilder fra pc-en din eller andre datamaskiner.

Lag en ny tavle som beskrevet ovenfor.
Denne tavla trenger bare to rader, så vi må slette to rader.

Klikk i en celle på tavla for å velge den, og klikk deretter på Slett rad knappen i verktøylinja.

Den ferdige tavla skal ha 5 kolonner og 2 rader.
68


9. Legge til bilder i ”bilder” tavla
Klikk på Grafikk fanen i sidepanelet for å åpne grafikkleseren.
Hvis du ikke kan se Grafikk fanen i sidepanelet velger du Grafikkleser i Vis menyen.

Det er 3 knapper øverst i Grafikk fanen. Den første er for å gå mellom mapper.
De andre to knappene veksler mellom Sett inn bilder og Erstatt symbol valgene.

Sett inn bilder lar deg legge til støttende bilder i miljøet.

Erstatt symbol lar deg erstatte symbolet over et ord med et bilde eller et annet symbol.

Vær sikker på at Sett inn bilder opsjonen blir valgt

En rekke fotografier leveres med programmet. Du finner dem i ”Widgit Bilder” mappen. Det fins en
snarvei knapp for ”Widgit Bilder” mappen nederst i Grafikkleseren. Åpne først “Widgit Bilder” mappen
og så “Fotos” mappe. “Solnedgang” bildet er i denne undermappen. De andre fotografiene i dette
eksemplet er fra undermappen “Natur” i “Fotos.

For å legge til et bilde i en celle i tavla, klikkes en gang på et av fotografiene og deretter på cellen i
”bilder” tavla.

Hvis du også vil bruke symboler sammen med bilder:

• Klikk på Symboler fanen i sidepanelet for å vise symbolleseren.
• Forsikre deg om at Sett inn bilder opsjonen er valgt.
• Tast navnet på symbolet du vil bruke, f.eks. “vindskjerm” i boksen nederst i
symbolleseren, og trykk på Finn symbol knappen.

For å legge til et symbol i en celle i tavla, klikker du en gang på symbolet i symbolleseren, og så på cellen
i ”bilder” tavla.

Avslutt fyllingen av ”bilder” tavla med bilder eller symboler.

69


10. Legge til handlinger i bildeceller
For å sende bildene til dokumentet må vi endre handlingene for cellene i ”bilder” tavla.

I pilmodus: Marker alle cellene i tavla. Høyreklikk for å få fram bakgrunnsmenyen og velg Rediger
handlinger for valgte celler. Da kan du oppdatere handlingene for alle cellene samtidig.

Det er ingen tekst å sende til dokumentet, og vi vil bruke en spesiell handling for å sende bilder, så fjern
Send celle innhold handlingen fra Cellehandlinger lista.

Før vi sender et bilde til dokumentet må vi være sikre på at det har en fornuftig størrelse. Klikk på Se
flere handlinger… knappen og dobbelklikk på Symbol størrelse i den Nye handlinger lista for å
utvide Symbol størrelse gruppa. Velg Sett Grafikkstørrelsen og legg den inn i Cellehandlinger
lista.

Velg Sett Grafikkstørrelsen i Cellehandlinger lista. Valgene i Sett Grafikkstørrelse handlingen vises nederst
Cellehandlinger lista. Klikk på Rediger knappen og sett grafikkstørrelsen til “50”.

Nå kan vi sende bildet til dokumentet. Klikk på Returner til
kortlista knappen for å komme tilbake til hovedhandlinger lista.
Velg Send et bilde fra den Nye handlinger lista, og legg den i
Cellehandlinger lista.

Et ”Rediger handling egenskaper” vindu åpnes. I dette eksemplet
vil vi at bildene skal vises til venstre for setningene, så sett
justeringsvalget for Send et bilde til “Venstre”.

70


Klikk på OK for å lagre endringene dine og forlat Rediger
cellehandlinger dialogen.

TIPS:
Mens du går gjennom handlingene i
Nye handlinger og Cellehandlinger
listene, vises en beskrivelse av
den pågående handlingen under
musmarkøren nederst i Rediger
cellehandlinger dialogen.
11. Lenke (koble sammen) tavlene
Vi må lenke sammen cellene i ”meny” tavla med ordforråds- og bildetavlene.
Klikk på Tavler fanen i sidepanelet slik at du kan se tavlevisningen. Hvis du vil kan du merke tavlene for å
gjøre det lettere å identifisere dem.

Skift til pilmodus.
Lenkene lages ved å dra lenkeikonet fra cellen til tavla i
tavlevisningen.

Straks lenken er lagd forandrer den lenkede cellen farge;
lenkeikonet blir uthevet (fet), og i tavlevisningen kommer det et
lenkeikon ved siden av tavle-etiketten for å vise at den har en
lenke. I denne illustrasjonen er det ”Substantiver” tavla som
er blitt lenket.

Velg ”Substantiver” cellen i ”meny” tavla og dra lenkeikonet
dens til ”substantiver” tavla i tavlevisningen.
Gjenta dette med ”Verb”, ”Adjektiver” og ”Bilder” tavlene.

Vi ønsker ikke å sende teksten “Substantiver”, “Adjektiver” eller “Bilder” til dokumentet, så vi
markerer disse cellene i meny tavla, og går på ny i gang med å redigere Cellehandlinger og fjerne
Send Celleinnhold handlingen.

12. Velge dokument stil
Siden denne aktiviteten ikke bruker symboler bør du la dokumentet reflektere dette. Gå
i tekstmodus. Klikk i dokumentet og klikk så på Vis/Skjul symboler ikonet slik at det har
tekstvisning.

Du kan ev. også sette opp skrifttypen og skrifttype størrelsen. Skriv inn et ord i dokumentet. Marker det
og gjør de endringer du vil i teksten. Slett ordet og lagre miljøet.

Lagre og test arbeidet ditt.

Nye ferdigheter du har dekket i denne aktiviteten:
• Lage miljøer med mer enn en scene.
• Lage tavler kun for tekst.
• Endre visningen i en tavle.
• Slette celler i en tavle.
• Legge til bilder i en tavle.
• Lenke (koble sammen) tavler.
• Bruke mer komplekse tavle handlinger.

71


B3. Bryterskanning
Du kan bruke bryterskanning i SymWriter ved å forbinde pc-en med en passende USB brytertilkobling.
Disse USB enhetene genererer et tastetrykk når bryteren blir trykt på. SymWriter kan velge
tastetrykk(ene) avhengig av bryterboksen du bruker. Disse tastetrykkene er også nyttige for veilederne
for å teste ulike aktiviteters brytertilgjengelighet, uten at brytere må være tilkoblet. Du vil også trenge å
velge tastetrykk som ikke brukes til å skrive i et dokument.

B3.1 Sette opp bryterskanning

Velg Tilgjengelighet i Verktøy menyen, og deretter Brytervalg….

Klikk her for å velge fargen på Velg om det skal brukes en
skannemarkøren. eller to brytere.

Hvis du velger en
Velg skannetype. bryter kan du sette
Se avsnitt skannehastigheten
B3.2 Typer av her.
bryterstyring.

Bryterboksen vil generere
Klikk i denne et tastetrykk når en
boksen for å slå bryter blir trykket. Velg
hørbar skanning tastetrykk avhengig av
av eller på. grensesnittet du bruker.

Klikk her for å lagre Når den hørbare skanningen
valgene som system er aktiv (når det tales), endrer
standarder. skannemarkøren farge for å indikere
at den midlertidig ikke fungerer. Klikk
her for å velge farge på skanningen.

Du kan lagre brukernes individuelle valg slik at en person kan laste sitt eget oppsett, inklusive hans/
hennes personlige brytervalg. Se Referanseark R6.12 Legge til en grensesnitt knapp i startbildet.

72


B3.2 Typer av bryterstyring

1. Vannrett skanning
Skannemarkøren fl ytter horisontalt, og etter den siste cellen i raden fl ytter den til venstre i neste rad.

2. Loddrett skanning.
Skannemarkøren flytter vertikalt, og etter den siste cellen i kolonnen flytter den øverst i den neste
kolonnen.

3. Kolonne/rad skanning.
Skannemarkøren indikerer en hel kolonne, og flytter til den neste hele kolonnen med et enkelt “pip”.
Når et valg er gjort, går skanningen nedover i de enkelte cellene i kolonnen. Etter den nederste cellen
forsvinner skannemarkøren og et dobbelt “pip” høres.
Et valg på dette tidspunktet gjør at en kan fortsette skanningen av hele kolonner i tilfelle det ble gjort en
feil i valget av kolonne. Ellers fortsetter skanningen øverst i samme kolonne.

4. Rad/kolonne skanning.
Skannemarkøren indikerer en hel rad, og flytter til den neste hele raden med et enkelt “pip”. Når et
valg er gjort, går skanningen langs de enkelte cellene i raden. Etter cellen helt til høyre forsvinner
skannemarkøren og et dobbelt “pip” høres. Et valg på dette tidspunktet gjør at en kan fortsette
skanningen av hele rader, i tilfelle det ble gjort en feil i valget av rad. Ellers fortsetter skanningen til
venstre i samme rad.

Disse skanningstypene gjelder regulære tavler. Du kan også skanne irregulære tavler og andre felt i brett
eller på en scene. I disse tilfellene må du velge skannerekkefølgen manuelt, ettersom datamaskinen ikke
har noen informasjoner. Se avsnitt B3.4 Velge hva som skal skje etter valg (regulære tavler), side 75.

73


B3.3 Hørbar skanning

Vanligvis vil hørbar skanning tale den synlige teksten i cellen. Det kan forekomme at det ikke fins
noen celletekst, eller at en ønsker en annen respons. Du kan velge at teksten skal tales ved hørbar
skanning, eller du kan sette opp en lydfil til å sørge for den hørbare tilbakemeldingen.

Vær sikker på at du er i Design modus og bruk F2 tasten om nødvendig for å velge pilmodus. Klikk i
cellen for å markere den, og høyreklikk for å få fram bakgrunnsmenyen.

Velg Rediger hørbar skannelyd
for valgt celle…

Den følgende dialogen blir tilgjengelig:

For å spille av en
fil klikker du på
Celle tekst er Lydfil og så på Bla
standarden. knappen for å velge
fil.

For å bruke en annen tekst i cellen klikker du på
Egendefinert tekst, og skriver inn den teksten du vil høre.

Endringer i de hørbare skannevalgene gjelder også ved høyreklikk i en celle i skrivemodus.

74


B3.4 Velge hva som skal skje etter valg (regulære tavler)

Etter at en celle er valgt i en regulær tavle, er standard handlingen for skannemarkøren å flytte til den
neste cellen. Noen ganger er ikke det det beste sett fra bryterbrukerens side, så andre muligheter er
også tilgjengelig:
• Bli i denne cellen
• Flytt til enden av cellen
• Flytt til starten på cellen

Før du endrer standardoppsettet må du være sikker på at du er i pilmodus, og først markerer cellen (eller
gruppen av celler) du vil endre. Høyreklikk hvor som helst i tavla for å få fram bakgrunnsmenyen.

Velg Rediger skanneatferden
for cellen...

Den følgende dialogen vises:

Oppsettet gjelder for cellen eller cellene
som er markert – eller for hele tavla hvis
du krysser av for Gjelder alle celler.

75


B3.5 Velge skannerekkefølgen

Skannerekkefølgen for feltene i et brett må være definert når miljøet blir lagd. Selv om en standard
skannerekkefølge velges av programmet, er det ikke sikkert denne passer. For å velge skannerekkefølge
kan du høyreklikke på brettet i pilmodus og velge cellerekkefølge. Du kan også legge
skannerekkefølge ikonet i verktøylinja hvis du ønsker å kunne skifte ofte. Se referanseark 6 side 7..

Du vil se tall knyttet til hvert objekt i brettet. Dette er standard skannerekkefølge - i den rekkefølgen
objektene ble lagt på brettet.
Skannerekkefølge

Klikk på objektene i den
skannerekkefølgen du vil. Hvis det
blir feil, så bare start og klikke på ny.

Klikk vekk fra brettet når du er ferdig.

76

Communicate: SymWriter Brukerveiledning C Symboler

C Symboler

C1. Symbolisering

1. Velg det bildet som passer best
Mange ord kan ha ulike meninger eller ulike nyanser. Det er viktig at du velger det rette symbolet til å
representere meningene dine. Den smarte symboliseringen i SymWriter vil hjelpe til med å gjenkjenne
ordklassen. For eksempel kan ordet ”så” være to forskjellige verb, et substantiv, adjektiv, konjunksjon
eller interjeksjon.

Den smarte symboliseringen analyserer grammatikken i setningen og vil velge å vise det symbolet som
passer best, der det er mulig.

I den følgende setningen har hver del forskjellige ordklasser, og derfor vil den smarte symboliseringen
tilby fornuftige valg.

Det går an å skille to betydninger av verbet ”å så”, men det er ikke mulig å skjelne mellom to
substantiver, så da må en velge:

2. Nivåer på symboliseringen
Det er ulike syn på hva som er et passende nivå for symbolstøtte til tekst. Det er to typer av symbolbruk:

a. en hvor leseren er avhengig av symboler for å skaffe informasjonen.
b. en hvor leseren primært får tilgang til informasjonen gjennom teksten, men blir støttet av symboler
for nøkkelbegreper og spesielle ord.

Leseren kan være avhengig av symbolene, kanskje fordi de har kognitive vansker som gjør avkoding av
teksten vanskelig, eller fordi de har reelle vansker med språket.
I disse tilfellene er det ikke viktig å støtte hvert eneste ord i tekst (og ev. tale), men at alle
nøkkelbegrepene er representert med symboler.

77


Når leseren stort sett kan lese teksten, får symbolene en mer støttende birolle, og kan ev. brukes kun
som støtte for spesielle ord. For eksempel kan en elev som lærer om elektrisitet, kanskje lese ordene og
være i stand til å bygge en strømkrets, men kan fremdeles være forvirret om begrepene spenning og
strøm. Da kan symbolene minne leseren om begrepene bak ordene.

C2. Fem gylne regler

Uansett hvilket nivå av støtte du bruker vil de følgende fem gylne reglene være til hjelp:

1. Layout = Tegnsetting
En symbolleser kan kanskje ikke se normal tegnsetting, så du må bidra til det gjennom layouten. Sett
aldri to setninger sammen på samme linje. Ideelt holder det med en setning på en linje. Hvis du må skifte
linje så legg linjeskiftet til en naturlig talepause eller en ”og”.

Eksempel 1a. Feil layout for en symbolleser.

Eksempel 1b. Korrekt layout.

78


2. Velg symboler nøye
Mange ord har mer enn en mening, så det forekommer ofte alternative symboler. Disse alternativene
kan du se i SymWriter, så velg symbolene dine nøye. Noen ganger er forskjellene i begrepene ganske
små.

Eksempel 2a. Tydelige ulike meninger med ordene.

Eksempel 2b. Mindre forskjeller på symbolalternativene.
Arbeid i betydning kontorarbeid

(Jeg liker å ta arbeidet med meg ut i hagen)

Arbeid i betydning manuelt arbeid

(Jeg liker å plante/luke/slå gress.)

Arbeid i betydning funksjon.

(En maskin prosesserer)

3. Fjerne abstrakte symboler
Ikke alle symboler er like nødvendige, særlig ikke for personer som er ferske i symbolbruk. Abstrakte
begreper som ”en/ei/et”, ”den/det”, ”hvis”, ”men” og ”så” osv. bør unngås og kan fjernes. For lesere
som er ukjent med symboler kan en nøye seg med å vise hovedbegrepene. Mer abstrakte symboler må
ev. læres.

4. Les opp symbolene
Det er viktig at alle de mest informasjonsbærende ordene blir symbolisert. Når du symboliserer, så les
opp ordene du har symbolisert. Prøv å dekke til ordene – forstår du meningen med symbolene?

5. Ikke bland symbolsett
Det fins mange symbolsett. De mest vanlige er Widgit Literacy Symbols (tidligere kjent som Rebus) og
PCS (Picture Communication Symbols). Hvis du kjenner settene og strukturen deres går det bra å blande
dem. Hvis ikke bør du unngå å blande symbolsett, da de kan representere begrepene på ulike måter.

79


C3. The Widgit Literacy Symbols

Widgit Literacy Symbols (WLS) er utviklet spesielt for å støtte lese/skriveferdighetene.
Tidligere var de kjent som Rebus symbolene. De har en klar skjematisk struktur i mye av ordforrådet
og et minimum av detaljer for å redusere den visuelle forvirringen på sidene. De har også noen valgfrie
grammatikalske markører for å støtte uferdige skrivere.

Mange symboler kan gjenkjennes av de fleste straks, mens må andre læres. Ved å bruke konsekvente
designkriterier tar WLS sikte på å gjøre læringsoppgavene lettere.

Beskrivelse av Widgit symbolenes struktur og konvensjoner

Det følgende viser de prinsipielle strukturene og konvensjonene i symbolsettet

Bygninger:
Det er to typer bygninger: standard og store bygninger. Det gir mulighet for å skille bygninger som huser
lokalkjøpmannen og supermarkeder, klinikker og sykehus etc..

Rom:
Et rom er en firkant. Slik kan en skille mellom et bibliotek som en separat bygning og biblioteket i et rom
på en skole, eller mellom en restaurant og en spisestue osv..

Butikker:
Fellesfiguren er en bygning med et kassaapparat. Ulike butikktyper er bygninger med kassaapparatet +
antall elementer som trengs for å beskrive butikktypen, maksimum 3.

Organisasjoner og foretak:
En organisasjon eller institusjon likner en bygning i det den har tilsvarende form med innhold, men med
en bue som indikerer en overliggende uavhengig eksistens. Et foretak er en kommersiell organisasjon, og
har derfor penger koblet til buen.

80


Grupper, samlinger og fag:
Klammer (hakeparenteser) benyttes for å indikere ”om”, i betydningen en gruppe mennesker eller ting,
eller i tilfelle av fag, en gruppe ideer om et emne eller tema.

Mennesker og arbeid:
Mennesker og arbeid representeres av en person pluss et relevant illustrerende element. Flertallsformene
er ofte med mer enn en person, snarere enn ved å bruke flertallskvalifikatorer.

Fyrstikkpersoner og ikke-fyrstikkpersoner:
Mennesker blir generelt representert ved en kjønnsløs og ikke-kulturell fyrstikkperson. Noen ganger
trengs det en fyldigere figur. Det kan være for å framheve noe, som i ”voksen” eller ”barn”, eller for visse
handlinger, som å ”omfavne” - som ikke fungerer bra med fyrstikkfigurer.

Familie:
Sirkelen indikerer tilhørighet. ”Mor” er en kvinne i en sirkel (min kvinne), og ”kone” har et hjerte
tilknyttet. ”Kjæreste” har hjerte, men ingen sirkel osv.. ”Søster” og ”bror” symbolene benytter gråfarge
for å trekke oppmerksomheten til målelementet, med en kjønnsløs figur i sirkelen.

Medlemmer av den større familien er representert ved en sirkel med mennesker i, for å indikere en
mann/kvinne/gutt/jente knyttet til familien. Stemor/-far/-søster osv. er indikert med en stiplet sirkel (med
brutt strek).

Pronomener:
Det fins to typer pronomener: personlige pronomener og eiendomspronomener (besittende). Personlige
pronomener: Hånden er forsynt med et pilhode for å peke på personen. Eiendomspronomener har en
fylt sirkel som representerer en knyttet hånd.

81


Preposisjoner:
Målet er skyggelagt i grått eller rødt.

Komparativer (sammenliknende adj.):
Komparativer brukes mest på høyere nivåer av ordforråd. Forskjellige alternativer har blitt prøvd, og
gruppa er overens om å bruke utropstegn: En liten for den komparative (sammenliknende) og to
for superlativet (den høyeste). Enigheten går på at dette virker for brukere som kan forstå ideen om
sammenlikninger, og blir ignorert av andre.

Tid:
Det var mye diskusjon i prosjektet om bruk av hender på klokka. Å ha med hender kan antyde en
bestemt tid, men å utelate hender gjør at elementet enten ser ut som en matte (uten tall) eller et tidsur
(en timer) (med tall). Det ble derfor besluttet å benytte en tid som ikke ble raskt oppfattet (sju minutter
på to). Tid settes normalt i forbindelse med klokka.

Bøyningsformer:
Fortidsformer blir indikert ved en bakover pil over verbet, og framtid ved en framover pil.

Flertall:
Flertallsformene blir indikert ved et dobbelt plusstegn (tilsv. ”flere” og ”også”). Det er imidlertid
ikke alle symbolbrukere som trenger flertall, enten fordi de forvirrer, eller fordi de kan lese ordet og
bruker symbolet for å minne dem om begrepet. En kan også skjule disse kvalifikatorene i Kommuniser
programmene.

82


Negativer (nektelser, nekting, forbud):
Det er en del vanlige negativer som normalt blir indikert med en rød linje, både i farge og S/H
symbolene. Andre negativer er laget ved bruk av en av de tre negative symbolene:

Medisinske symboler:
Konsulentene ville ha mulighet for å skille mellom ulike profesjonelle nivåer. For eksempel har tannlegen
et rødt kors og tannpleieren et hvitt kors. Symbollesere som ikke forstår betydningen av fargene, har
kanskje heller ikke behov for å forstå hva rolleforskjellene betyr.

Spørreord og ikke-spørreord:
Det er viktig å skille mellom bruken av et ord for å indikere et spørsmål, og annen bruk av ordet.

Utrop:
Store utropstegn blir brukt for å framheve eller gradere: For eksempel ”må” og ”viktig”.

Andre nøkkelelementer:
Hjelp: den hjelpende hånden kan anvendes til forskjellige mennesker eller ting som hjelper. Stjernen
indikerer gjerne noe ”spesielt” – for eksempel en spesiell dag.

83


Ikke billedlige (abstrakte) elementer:
Abstrakte symboler har alltid medført problemer, og det er et spørsmål om de trengs i den mer
grunnleggende symbolkommunikasjonen. Der hvor det har vært nødvendig eller ønskelig, har de blitt
beholdt eller redesignet langs logiske linjer. Disse symbolene må normalt læres.

Framtidig utvikling
Dette arbeidet er en kontinuerlig prosess, og nye konvensjoner og tilleggsstrukturer utvikles etter hvert
som det oppstår nye behov.

84

Communicate: SymWriter Brukerveiledning D. Ordliste

D. Ordliste
Brett (Referanse ark R6 Brett og Knapper)
Et brett inneholder en gruppe objekter, som knapper, tekstbokser og kommandografikk.

Celle (Avsnitt B. Skrive med tavler, side 49)
En celle er en enkel enhet innen en tavle. Vanligvis har en celle en kant og brukes til å inneholde tekst
og symboler som enten kan sendes til skrivedokumentet, eller brukes til å utføre andre funksjoner.

Designmodus (Avsnitt B2.1 Lage en enkel tavle for å skrive, side 52)
Denne er den vanlige modusen når en tester et miljø. Du kan gå til testmodus for å prøve aktiviteten og
gå tilbake til redigeringsmodus med stoppknappen på verktøylinja.

Dokument (Vindu layouten side 9).
Dokumentet (eller skrivevinduet) er det området av skjermen der du kan skrive direkte inn, og som kan
motta input fra tavler.

Elev (Introduksjon – Bruk av denne veiledningen, side 8)
Ordet elev blir brukt om en person som benytter tavlene eller skriveverktøyene for å bedre lese/
skriveferdighetene, uansett alder og utdanningsnivå.

Hjem tavle (B2.2 En sekvens av tavler for strukturert skriving, side 57)
Etter å ha lastet et miljø vises starttavla Hjem før aktiviteten startes. Den kan settes opp ved å bruke
bakgrunnsmenyen for en tavle.

Knapp (Avsnitt B. Skrive med tavler, side 49)
I SymWriter er en knapp som en enkel celle som kan plasseres i et brett eller direkte på en scene. I
dokumentasjonen er betegnelsen understreket for å skille mellom denne meningen med knappen og
mer regulær bruk (som museknapp).

Kommandografikk (Avsnitt B. Skrive med tavler, side 49)
Kommandografikk er bilder som sender handlinger til dokumentet når de klikkes på.

Kvalifikator (Avsnitt A2.9 Kvalifikatorer, side 19)
Et symbol kan ha en kvalifikator for å indikere flertall, en bøyningsform eller en komparativ eller
superlativ.

Kø eller Stabel (Referanse ark R3.1 - Automatisk lenkede tavler)
En kø (stack) eller en stabel er et sett med tavler eller brett som er stablet oppå hverandre, og som
opptar samme plassen på en scene.

Ledende (Avsnitt A3.5 Avsnittsjustering, ord og linjeavstand, side 24)
Du kan endre den vannrette avstanden mellom ord eller symboler. Og avstanden mellom linjer, samt
legge til ekstra mellomrom mellom avsnittene. Disse ekstra mellomrommene kalles ledende.

Lærer (Introduksjon – Bruk av denne veiledningen, side 8)
Ordet lærer blir brukt om en lærer, veileder eller foresatt som benytter programmet til å lage og redigere
aktiviteter som andre skal bruke.

85

Communicate: SymWriter Brukerveiledning D. Ordliste

Miljø (Avsnitt B. Skrive med tavler, side 49)
Et miljø består av et skrivevindu pluss alle tavler og objekter som assisterer skrivingen.

Ordliste (Avsnitt A11.1 Ordlister, side 44)
En ordliste er en fil som kan koble ekstra ord til bilder som symbolisereren ikke klarer å lage på
egenhånd. Disse brukes vanligvis for spesialiserte eller personlige ordforråd.

Pilmodus (B2.1 Lage en enkel tavle for å skrive, side 52)
Når en arbeider med tavler og scener, brukes pilmodus for de fleste andre formål enn å skrive i celler.
Eksempler er å endre størrelser, lenke sammen ting, redigere visning og flytting. Sammenlikn med
Tekstmodus.

Scene (B – introduksjon side 49, B2.1 Lage en enkel tavle for å skrive, side 52)
En scene er et område av skjermen som kan inneholde tavler, brett, knapper og tekstbokser.

Startbildet (Avsnitt A1. Starte programmet, side 12)
Startbildet har knapper som kan brukes til å starte programmet på ulike nivåer.

Tavle (Avsnitt B. Skrive med tavler, side 49)
En tavle er en regulær samling av celler. Celler kan slås sammen i en tavle for å gjøre den mindre
regelmessig.

Tekstboks (Referanseark R5 Brett og Knapper.)
En tekstboks er som en enkel celle som kan plasseres i et brett eller direkte på en scene. Den virker som
en knapp, men har andre visuelle innstillinger som standard.

Tekstmodus (Avsnitt B2.1 Lage en enkel tavle for å skrive, side 52)
Når du arbeider med tavler og scener i Designeren, brukes tekstmodus for å skrive tekst i tavlas celler.
Sammenlikn med pilmodus.

Testmodus (Avsnitt B2.1 Lage en enkel tavle for å skrive, side 52)
Når du designer et miljø kan du gå til testmodus (ved å klikke på Spill knappen) for å teste det.

WLS (Avsnitt C Symboler, side 77)
Widgit Literacy Symbols er et symbolsystem, spesielt utviklet for å støtte lese/skriveferdighetene.

86

Communicate: SymWriter Brukerveiledning Tillegg 1 Plassering av filer

Tillegg 1 Plassering av filer
Denne informasjonen er ment å bistå nettverksansvarlig med installasjonen.

Installasjonen av SymWriter plasserer fi ler i tre områder. Disse områdene defi neres av måten Windows
er satt opp på, enten på en frittstående maskin eller i et nettverk.

1. Programfiler området.

På frittstående maskiner er standard plasseringen i C:Programfiler mappen. SymWriter program filene
plasseres i undermappen WidgitCommon Filesbin sammen med de grunnleggende dataene som
brukes for symboliseringen. Vi og Widgit vil sørge for oppdateringer på våre (www.normedia.no) eller
deres nettsider (www.widgit.com). For å installere disse må du ha administrative tilgangsrettigheter på
maskinen. Andre brukere vil generelt ikke være i stand til å oppdatere filer i dette området.

Symbol og grafikkressurser er innstallert i:
ProgramfilerWidgitWidgit Pictures
Inneholder bilder levert med programmet, som kan sees i grafikkleseren. se avsnitt A2.4 Endre
bildet for et ord, side 15
Programfiler WidgitWidresources
Inneholder symboldata.
Generelt vil ikke andre brukere ha mulighet for å oppdatere innholdet i disse to områdene.

NB! Du MÅ ha skriveaksess til disse områdene når du oppdaterer programmet, og/eller
symbolressursene.

2. Programdata området for alle brukere.

På frittstående maskiner er standard plasseringen i C:Documents and SettingsAll UsersProgramdata
WidgitCommon Files mappen.
SymWriter data plasseres i de følgende undermapper:

Topic wordlists.
Inneholder alle emneordlister, se Avsnitt A11.3 Laste en ordliste

Symbol Set Wordlists
Inneholder alle Symbolsett ordlister, se Avsnitt A11.3 Laste en ordliste

Custom Wordlists
Inneholder alle Egne ordlister, se Avsnitt A11.3 Laste en ordliste

Når du laster ned eller installerer andre ressurser til bruk med SymWriter, inneholder disse sannsynligvis
emneordlister og ekstra grafikkressurser. Da må du ha skrive aksess til dette området for å kunne
installere dem. Disse ressursene trenger vanligvis ikke å oppdatere noe i Programfiler området.

Veiledere som vil legge inn emneordlister laget i På Trykk, må (som standard) gå til:
C:Documents and SettingsAll usersProgramdataWidgitCommon FilesTopic Wordlists mappen.

NB! Du MÅ ha skriveaksess til dette området når du installerer Ressurs pakker for bruk
med SymWriter, hvis disse pakkene inneholder grafikk og/eller ordlister.

87

Communicate: SymWriter Brukerveiledning Tillegg 1 Plassering av filer

3. Det Delte Dokumenter området for alle brukere
På frittstående maskiner er standard plasseringen i C:Documents and SettingsAll UsersDokumenter
WidgitSymWriter mappen. (NB: Noen ganger vises Dokumenter mappen som Delte Dokumenter).
SymWriter data plasseres i følgende undermapper:

Interface (Grensesnitt)
Denne inneholder Grensesnitt data som er laget av veilederen for å legge til ekstra knapper i startbildet,
eller for å legge til andre grensesnitt valg.
Den inneholder også en fil som brukes til ekstra informasjon i stavekontrollen.

Environments og Miljøer
Disse inneholder de norske og engelske miljøene og malene som brukes av elevene.

Når du laster ned eller installerer andre ressurser til bruk med SymWriter, vil disse nesten alltid inneholde
noen miljøer for delt bruk. Da må du ha skrive aksess til dette området for å kunne installere dem. Disse
ressursene trenger vanligvis ikke å oppdatere noe i Programfiler området.

Merk:
1. Elevene må ha lese aksess til dette området slik at de kan hente inn og bruke
miljøfiler som er laget for delt bruk.

2. Veilederne må ha skrive aksess til dette området for å kunne lage miljøer som andre
kan bruke. Skrive aksess for veilederne er derfor helt vesentlig.

3. En må ha skrive aksess til dette området når en installerer Ressurs pakker til bruk
med SymWriter, hvis disse pakkene inneholder miljøer (som regel).

Dokumenter laget med miljøer lagres (også) i en undermappe i Mine Dokumenter WidgitSymWriter
området, som passer for den brukeren som er logget på.

88

Communicate: SymWriter Brukerveiledning Tillegg 2 Copyright

Tillegg 2 Copyright
Copyright betingelsene for distribusjon av materiale som inneholder Widgit Literacy
Symbols (WLS) (tidligere kjent som Widgit Rebus Symboler) eller Mayer Johnsons Picture
Communication Symbols (PCS).

Widgit Software Ltd er autorisert til å regulere copyright tillatelse og overholdelse på vegne av Mayer-
Johnson for symboler som brukes i UK og Republikken Irland.

Dette dokumentet referer til bruk av symboler fra WLS eller PCS symbolsettene.

Trykte dokumenter (bøker, materiale, brosjyrer, postere etc).

1. Dokumenter som skal skrives ut, der symboler er lagt inn i tredje parts applikasjoner
(f.eks. pdf, MSWord og Klikker 5 filer).

2. Skilt, noter og informasjoner på dører, vegger etc..

3. På nettsider der symboler er lagt inn (uten bruk av Webwide eller andre av Widgits teknologier).

Symbolene er kopirettslig beskyttet og koster svært mye både å utvikle og vedlikeholde. Vi må derfor
sikre at personer som benytter symbolene betaler noe for bruken.

Der hvor brukeren allerede har en lisens for symbolene, og filene bare kan aksesseres gjennom lisensierte
kopier av programvaren, er det ingen tillegg for bruken av symbolene. Der hvor symbolene er skaffet på
en annen måte, enten i trykt eller elektronisk form, inkludert nettsteder, må kunden betale for bruken av
symbolene.

Småskala distribusjon
Denne dekker distribusjon innen en enkelt enhet eller organisasjon, der distribusjonen er mindre enn 500
kopier, eller nettstedet er spesielt laget for en lokal gruppe; f.eks. en skole eller voksenopplæringsenhet.

Når leverandøren er et personlig firma, en liten organisasjon eller en liten virksomhet, må
ressursleverandøren betale Widgit royalty ut fra følgende basis:

Vederlag for gebyrfri distribusjon av dokumenter som inneholder symboler:
Et mindre antall trykte eller nettbaserte symboldokumenter kan leveres uten betaling forutsatt at det
totale antallet symboler inkludert i alle ressurser som distribueres av organisasjonen ikke overstiger 100
ulike symboler.

Unntatt fra dette er ressurser som trykkes eller blir delt blant medlemmer av den lokale organisasjonen
som anskaffet symbolprogramvaren (Communicate: In Print eller SymWriter). En enkel skole, et
dagsenter eller et sykehus betraktes som en kjøpende organisasjon, og ikke de større skole-/
helseforetakene og enhetene.
Dvs. at elevene og lærerne i en skole betraktes som medlemmene, og i den forbindelse kan materiale
også sendes hjem til barna. Det ikke er restriksjoner på antall symboler som kan fordeles mellom
medlemmer av denne gyldige innkjøpsorganisasjonen.

89

Communicate: SymWriter Brukerveiledning Tillegg 2 Copyright

Widgit og NorMedia ønsker ikke å hindre at personer med lesevansker får tilgang til materiale og
informasjoner, og det kan være andre omstendigheter hvor det er mulig å forhandle reduserte
betingelser eller tillatelse til å distribuere uten royalty.

Småskala distribusjon utover gebyrfri dokumentdistribusjon uten godtgjørelse:

1. Materiale levert i trykt format
Satsen er 50 øre per unikt symbol brukt i pakken.

1. Filer som distribueres electronisk (eg. som PDF, MsWord etc.)
Satsen er 1 krone per unikt symbol. Denne satsen gjelder enten pakken selges eller leveres fritt av
produsenten. Det er tillatt å distribuere et lite antall symboler vederlagsfritt, som beskrevet ovenfor

1. Symboler inkludert i et nettsted
Småskala bruk på et nettsted (website) beregnet på lokale brukergrupper eller medlemmer av en
liten organisasjon: De 100 første symbolene er gratis, deretter betales 1,50 kroner per symbol.

Storskala distribusjon og kommersiell bruk
Der hvor symboler inkluderes i dokumenter for nasjonal distribusjon via firmaer eller nasjonale/offentlige
organisasjoner, eller selges utenfor det allmennyttige området, MÅ spesifikk copyright tillatelse anskaffes
hos Widgit Software gjennom NorMedia AS

Distribusjon av materiale i større skala, via kommersielt levedyktige organisasjoner eller nasjonale
organisasjoner, og er til salgs utenfor det allmennyttige området, eller hvor mer enn 500 kopier av
symbolressursene sannsynligvis vil bli distribuert, krever særskilt avtale med separat prising.

Anerkjennelse
Hver symbolressurs, fri eller for salg, skal inneholde en anerkjennelse i hvert dokument eller individuelle
ark som kan brukes separat, som erklærer at symbolene er:

Widgit Literacy Symbols © Widgit Software 2007, www.widgit.com eller
PCS symboler © Mayer-Johnson LLC 2007, www.mayer-johnson.com

[Merk: Widgit har endret navnet på symbolsettet sitt fra Widgit Rebus Symbols til Widgit Literacy
Symbols. Anerkjennelsene gjelder også den nye betegnelsen.]

Registrering
Alle ressursutviklere som distribuerer symboler fritt eller for salg, og som faller utenfor tillatelsene for
ikkekommersiell distribusjon av dokumenter som inneholder symboler, må registrere seg og fylle ut et
søknadsskjema som kan lastes ned fra www.widgit.com/copyright eller ved å kontakte NorMedia for
detaljer om copyright bestemmelsene.

Forespørsler om copyright eller papirversjon av søknadsskjemaet kan fås hos NorMedia eller Widgit
Software.
Widgit Software LTD NorMedia AS
26 Queen Street Postboks 24
Cubbington 1451 Nesoddtangen
Leamington Spa CV32 7NA Norge
United Kingdom Telefon:66 91 54 40
copyright@widgit.com kontakt@normedia.no

90

Symwriter manual

More Related Content

Similar to Symwriter manual (16)

Symwriter manual